Modernismen

Modernismen

Modernismen er en fascinerende litterær epoke med et stort fokus på individets rolle i samfunnet. Store samfunnsendringer som industrialisering på slutten av 1800-tallet førte til økt fokus på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre omgivelsene, noe som kommer sterkt fram i litterære og kunstneriske verk fra denne perioden.

Tidlig innenfor modernisme:

 Charles Baudelaire (1821 – 1867) var en fransk forfatter som var først til å ta i bruk modernistiske skildringer. Han ga i 1857 ut diktsamlingen Den Ondes Blomster som verken var romantisk eller realistisk, men skildret den moderne storbyen uten å være samfunnskritisk. Han tok opp temaer som fattigdom, prostitusjon og rus, og diktene skildret doble og motsatte følelser, som angst og avsky for det onde eller kjærlighet for det vakre i verden. Boka ble lite vellykket og mange mente den var umoralsk og pornografisk, så den ble trukket tilbake fra markedet. Til tross for det, er boken blitt en stor inspirasjon for mange modernistiske forfattere.

Baudelaire sine dikt var dystre, og hadde et negativt syn på den moderne storbyen og ny teknologi. Amerikanske Walt Whitman (1819 – 1892) skrev derimot dikt som lovpriste det nye samfunnet og ny, banebrytende teknologi. Whitman skrev frie vers, med uregelmessige rytmer, som speilet kaoset og mangfoldet Whitman opplevde i sin tid.  Emily Dickinson er en annen kjent amerikansk forfatter og hun ansees i dag som en av modernismens viktigste forløpere. Hun skrev veldig annerledes enn andre forfattere på den tiden, både når det gjaldt rim, rytme, tegnsetting og rettskriving. Innholdet i diktene hennes opprørte også mange i samtiden, blant annet tvilte hun på guds eksistens.

I Norge vokste modernisme fram på slutten av 1800-tallet etter at det ble tydelig at det moderne samfunnet hadde en del negative sider. Mange slet med å tilpasse seg samfunnsendringene og de følte seg fremmede for hverandre, for arbeidet sitt og for omgivelsene de var omringet av. I 1890-årene prøvde norske forfattere å skildre disse omgivelsene. Norske forfattere fant inspirasjon i blant annet Baudelaire og Whitman, og forkastet de realistiske og naturrealistiske skrivemåtene. Den nye litteraturen som oppsto i Norge har senere fått samlebegrepet tidlig modernisme siden det skilte seg ut fra modernismen

Moderne maskiner og fabrikker førte til at folk måtte flytte til byer for arbeid.

Typisk for modernismen:

Typisk for modernismen er fokuset på storbylivet og det moderne samfunnet. Den industrielle revolusjonen over hele Europa på 1800-tallet førte til drastiske endringer i samfunnet og levemåten til mennesker. Flere og flere flyttet inn til byer for å få seg jobb og mange måtte leve i ganske usjarmerende områder. For de som var vant til å bo i flotte naturomgivelser ble dette en ganske stor kontrast. Mange følte seg fremmed i det nye storbysamfunnet og ble mer distansert fra andre. Denne fremmedfølelsen er et av de mest markante trekkene innen modernismen, og mange forfattere skildret hvordan det var å stå utenfor felleskapet i storbyen, og hvordan storbyen føltes fremmed selv om man var en del av byen. Outsideren er derfor en gjennomgangsfigur i modernistiske tekster. Andre forfattere skrev også om følelsen av at gud ble mer distansert, og ofte vanskelig å finne. Mange slet med å finne meningen med tilværelsen, noe som gir de modernistiske tekstene en dyster stemning. Ny teknologi var skremmende for mange og føltes veldig fremmed for mange, så forholdet mellom natur og teknologi ble et populært tema for mange forfattere.

Typisk for modernismen er også at forfatterne eksperimenterte mer med formen og skrivemåtene. De ønsket å skildre de kaotiske og uoversiktlige omgivelsene i storbyen gjennom både innholdet og formen på tekstene de skrev. Det ble derfor mye brukt frie vers i diktningen, altså det var ikke noe fast mønster på strofeformen, rim eller rytme. Prosadiktning (dikt som skal leses som poesi) blandet ofte nåtid og fortid, og diktene kan være satt sammen av deler som egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre. Tekstene består av en strøm av inntrykk, tanker og innfall, og det er ikke alltid så lett å vite om handlingen foregår inne i hodet til hovedpersonen eller foregår i en oppdiktet virkelighet. Det er spesielt på formen at modernismen skiller seg ut ifra realismen og naturrealismen, hvor det var stort fokus på realistiske skildringer av det virkelige liv.

Modernismen i Norge:

De første norske, modernistiske forfatterne regnes for å være Sigurd Obstfelder, Vilhelm Krag, og Knut Hamsun. Hamsun gikk blant annet til «angrep» på de «fire store» forfatterne, Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, og beskyldte dem for å skrive uvirkelige menneskeskildringer som ikke passet det moderne mennesket. Hamsun ville ha en mer psykologisk litteratur som kunne skildre individet med fokus på individets egne tanker og følelser. 

Filmatisering av Sult (1890)

Hamsun skrev blant romanen Sult (1890) som det sies at introduserte modernismen til Norge. Boka omhandler en jeg-forteller der hovedpersonen ikke har et navn, ingen fortid og heller ingen framtid. Hovedpersonen lever utenfor alle felleskapene i byen og dagdrømmer om livet til andre mennesker. Hamsun beskriver det irrasjonelle og ubevisste på en detaljer måte gjennom de uoverveide handlingene til hovedpersonen. Boken ble ikke populær i starten og etter 7 år var det solgt omtrent 1500 eksemplarer. I dag derimot, er boken ansett som et nyskapende verk innen modernistisk litteratur.

I Norge slo ikke modernismen ordentlig gjennom før etter 2. verdenskrig. I mellomkrigstiden var det derimot nyrealismen som var populær i Norge.
En kjent, norsk forfatter etter gjennombruddet er blant annet Rolf Jacobsen som er kjent for å skildre forholdet mellom teknologi og natur med blant annet diktsamlingen Jord og jærn (1933). Han blir omtalt som "den norske modernismens far".

Modernismen etter gjennombruddet:

Modernismen slo ikke gjennom i Europa før etter 1900, spesielt etter 1. verdenskrig. I Norge kom derimot ikke gjennombruddet før etter 2. verdenskrig. Mange kunstnere og forfattere ville bryte med tradisjonene (sentralperspektivet), og skape noe originalt. Forfattere lette etter nye måter som kunne beskrive opplevelsen av den nye, moderne og uoversiktlige virkeligheten. Den tradisjonelle romanen klarte rett og slett å skildre de kompliserte svingningene i følelseslivet. Forfattere begynte å ta i bruk indre monolog som et virkemiddel for å beskrive de kompliserte tankene og følelsene til karakterene i litteraturen. For eksempel i Ulysses (1922), skrevet av James Joyce, har hovedpersonen en førti sider lang indre monolog som beskriver tankene og følelsene til hovedpersonen. Forfatterne vekslet også mye mellom synsvinklene Modernistisk litteratur etter gjennombruddet inneholdt også flere detaljer fra hverdagslivet for å skildre virkeligheten til menneskene i den nye, moderne verden. Fremmedfølelsen var fortsatt et viktig poeng for forfatterne, men de dro også inn forholdet mellom teknologi og natur som et nytt fremmed element i et samfunn hvor teknologien stadig utviklet seg. Kjente dystopier som 1984 (1949) av George Orwell eller A Brave New World (1932) av Aldous Huxley skildrer en skremmende teknologik utvikling. 

Store Bror fra 1984 av George Orwell - Orwell skildrer hvordan teknologien undertrykker folket.

Oppsummering:

Modernismen er en spennende litterær periode med stort fokus på det fremmede i et nytt moderne samfunn. Modernismen var en reaksjon på det nye industrisamfunnet hvor folk flyttet inn til store, fremmede byer og slet med å tilpasse seg. Forfattere lette etter nye måter å beskrive de kompliserte og varierte følelsene som kom av å leve i de nye, ukjente omgivelsene. I Norge kom den tidlige modernismen på slutten av 1800-tallet, men gjennombruddet for modernismen kom ikke før etter 2. verdenskrig. I Europa kom gjennombruddet rundt århundreskiftet (1900) og litteraturen endret seg mye frem til 2. verdenskrig. 

Mer informasjon:

- https://snl.no/Norges_litteraturhistorie
- https://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme

Bildekilder:

http://vignette1.wikia.nocookie.net/villains/images/6/62/Big-brother-poster1.jpg/revision/latest?cb=20151204074018

http://industrimuseum.no/imagearchive/Sv0049.jpg

http://archive.oslofilmfestival.com/2006/images/movies/large_20061109215648_sult_pic1.jpg

Kilder:

https://snl.no/Norges_litteraturhistorie - 29.04.2016

-        Andresen Ø. m.fl. 2013, Signatur 3 Studiebok, Fagbokforlaget, Bergen.
      https://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme - 29.04.16

h