Sammendrag
I de siste tiårene har Norge opplevd en
lang fredstid med oljefunn, vekst og velstand. Globaliseringen har gjort at
færre jobber i industrien, og kunnskap og teknologi tok over som nye varer det
norske samfunnet kunne selge. Folks medievaner endret seg og mange opplevde
tilværelsen som mer hektisk enn noen sinne, ettersom de nye mediene tvang folk
til å forholde seg mer på samme tid. Monopolet på kringkasting ble opphevet i
1981 og det kom gradvis flere radio- og TV-kanaler. Nye transportmidler
gjorde det enklere å reise ofte og lengre og innvandringen til Norge økte.
I denne tiden dukket postmodernisme og nye
realistiske og u-realistiske trender opp.
Sjangere
Postmodernismen
“Post” betyr etter og postmodernismen
brukes om kunsten som kom etter modernismen. Den har likhetstrekk med
modernismen, men også tydelige forskjeller.
I løpet av 1900-tallet sier man at de
«store fortellingene» brøt sammen. Det var ikke lengre en felles
forståelsesramme, som en ideologi, religion eller tenkemåte, som fortalte hva
meningen med livet var. Før hadde diktere skildret det triste og skremmende med
at de faste holdepunktene var blitt borte, men nå la man det til side og valgte
heller å godta at tilværelsen var kaotisk og usammenhengende.
Kjennetegn på postmodernistisk diktning:
-
De store fortellingens
sammenbrudd
-
Aksepterte kaos
-
Enkeltmennesket i sentrum
-
Selvopptatthet
-
Likegyldighet
-
Masker og roller
-
Kropp
Metaromaner
Den postmodernistiske ideen om språket og
ordene som en egen, lukket verden gjorde metaromanen til en populær sjanger.
«Meta» betyr over og i en metaroman
foregår handlingen over eller utenfor selve handlingen. Et kjennetegn for disse
bøkene er at fortellingen avbryter eller kommenterer seg selv underveis. Den
kan forklare skriveprosessen, gi betraktninger om annen litteratur eller
henvende seg til leseren. Leseren måtte selv delta aktivt for å skape
sammenheng i stoffet
Realistiske romaner
De fleste romanene gitt ut i Norge etter
1980 er realistiske, kronologiske og tradisjonelle. Den realistiske tradisjonen
har stått sterk i den postmodernistiske tidsalderen, men det har blitt flere
trender. Det var dårlig grobunn for politiske romaner etter 1970-årene så man
begynte å skrive mer om identitet, relasjoner og kommunikasjon. De
samfunnskritiske romanene fant plass blant kriminallitteraturen.
Før 1980-årene var ikke kriminallitteratur
sett på som god og høyverdig litteratur, men dette har endret seg. De siste
årene har sjangeren fått godt feste i Norge og Norden. I de siste har Norge
blitt kjent for god krim ute i verden og «Nordic Noir» er brukt om den
Skandinaviske kriminallitteraturen.
Den ikke-realistiske sjangeren
Ved siden av den realistiske sjangeren har
fantasy blitt en svært populær sjanger de siste tiårene. Fantasy er litteratur
der det overnaturlige står sentralt. De er bygd opp som realistiske romaner,
men inneholder overnaturlige elementer. Det er ingen ny sjanger. Gammel
folkediktning inneholder mye overnaturlige elementer, og romantikken på
1800-tallet dyrket det mystiske og overnaturlige.
Forfattere
Jan Kjærstad (1953, postmodernist)
-
Homo Falsus eller det perfekte mord
(1984)
Stieg Larson (1954-2004,
kriminallitteratur)
-
Menn som hater kvinner (2005)
-
Jenta som lekte med ilden (2006)
-
Luftslottet som sprengte (2007)
J.K Rowling (1965 ikke-realistisk,)
-
Harry Potter og de vises stein (Eng:
1997, No: 1999)
Andreas Bull-Hansen (1972,
ikke-realistisk)
-
Jotnens Hjemkomst (2010)
Kilder
› Andresen, Ø. M.fl. 2013, digital
utg., Signatur 3, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen. S.366-385
Bildeadresser
-
http://minaua.blogg.no/images/514725-10-1254089436635.jpg Stieg Larson; Millenium Serien
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar