Mellomkrigslitteraturen (Nyrealisme/tradisjonell lyrikk/modernismens gjennombrudd) (1900-1945)

Innledning

Første verdenskrig preget veldig mye av litteraturen i mellomkrigstiden. Den realistiske tradisjonen fra sent i 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var med på å påvirke de nye forfatterne etter første verdenskrig. Modernismen hadde fortsatt ikke fått mange tilhengere, og i hvert fall ikke i Norge. Det realistiske ble gjenfødt på ny gjennom nyrealismen.

Nyrealismen

Nyrealistene ønsket å skildre brytninger i samtiden på en realistisk måte. Allikevel skilte de seg fra realistene fra 1800-tallet ved at fokuset ikke lenger lå på hykleri, dobbeltmoral, fordommer og klasseskille. Disse temaene preget fortsatt samfunnet under nyrealismen, men var ikke like viktige for dikterne å ta opp. Forfatterne under nyrealismen levde i en verden der teknologien utviklet seg voldsomt. Det ble dermed viktig for mange av forfatterne å holde på de gamle verdiene.

Livssyn og normoppløsning ble en sentral del av diktingen, hvor hovedkarakterene sto overfor viktige valg i livet. Et eksempel på slik dikting er Sigrid Undsets trilogi om middelalderjenta Kristin Lavrandsdatter. Hovedpersonen ønsket å være sammen med elskeren sin, men var forlovet til en annen. Trilogien skildrer hvordan Lavrandsdatter må leve med konsekvensene av å ha brutt forlovelsen sin. Dette var veldig typisk Undset sine romaner, som mottok nobelprisen for sine middelalderromaner. Hun hadde opprinnelig begynt med samtidsromaner i sin forfatterkarrière, men gikk over til historiske romaner etter hvert. Allikevel bar alle romanene et nyrealistisk preg fordi utfordringene karakterene hennes møtte på trakk ofte paralleller til de problemene mennesker i mellomkrigstiden hadde.

Andre temaer som ble tatt opp var kvinnens posisjon i samfunnet. Mange kvinner hadde fortsatt ikke stemmerett, mindre frihet, ingen utdanning og ble ofte ekskludert av samfunnet om de ikke fulgte normen. Dette involverte prostituerte, alenemødre, skilte og så videre. To sentrale forfattere som fokuserte på denne nyrealistiske, feministiske litteraturen var Cora Sandel og Nini Roll Anker.

Knut Hamsun

Knut Hamsun

En veldig typisk nyrealistisk forfatter var den tidligere modernisten Knut Hamsun. Etter å ha skrevet modernistiske romaner i 1890-årene gikk han over til nyrealistiske fortellinger etter krigen. Kapitalismen og den teknologiske utviklingen var frastøtende for Hamsun mens det tradisjonelle og umoderne virket forlokkende. Den frie bonden, en person som brøt med det moderne, var en av heltene til Hamsun. Karakteren Isak Sellanrå i Markens Grøde (1917), er et eksempel på en fri bonde. Sellanrå skildres som en ensom, sterk mann som bor i skogen og bygger opp en gård med hjelp av naturen og egen styrke.

Hamsuns verk har gitt han en plass blant Norges største forfattere. Med en nobelpris i litteratur og internasjonal anerkjennelse skulle man tro det fantes mange minnesmerker etter ham. Men på grunn av hans sympati til nazistene under andre verdenskrig ble det vanskelig å hedre ham.

Arbeiderbevegelsen

Arbeiderbevegelsen, undertrykkelse, klasseskiller og solidaritet var også en viktig del av nyrealismen. Arbeiderklassen ble sjeldent skildret som mennesker med dybde og meninger.. For selv om arbeidere hadde vært tatt opp i litteraturen tidligere, spesielt under realismen fra 1870-tallet, hadde ikke arbeidere selv skildret arbeiderlivet. Dette endret seg i nyrealismen. Forfattere som Oskar Braaten og Kristoffer Uppdal var noen av de som skildret arbeiderklassen slik de selv opplevde den.

Nyrealismen bar preg av tøffe valg, klasseskille, normoppløsning, industrisamfunnet, arbeiderklassen, solidaritet samt de store spørsmålene i livet. Litteraturen var veldig realistisk og var inspirert av forfatternes egne liv. De holdt på de naturalistiske trekkene som virkelighetsnære replikker preget av dialekter og muntlig talemåte.

Pablo Picasso: Pikene fra Avignon

Modernismen

Modernismens gjennombrudd kom parallelt med nyrealismen. Forfattere, artister og kunstnere markerte den moderne og uoversiktlige samtiden sin, med like moderne og uoversiktlig kunst. Musikken og billedkunsten utfordret definisjonen av kunst, spesielt gjennom Picassos kjente kunstverker der menneskers ansiktstrekk lå hulter til bulter. Også komponisten Arnold Schönberg brøt med de klassiske tankene om hvordan musikkstykker skal komponeres.

Litteraturen var preget av mangel på regler. Man skrev litt som man ville, innenfor forståelighetens rammer. Indre monologer der replikker leveres uten tegnsetting, hvor alle tanker skrives ned som de kommer, var en viktig del av modernismen. Romanen Ulysses (1922), skrevet av James Joyce, og Prosessen (1925), skrevet av Franz Kafka, er noen av de mest kjente verkene fra modernismen. Ulysses tar for seg en hverdag i livet til en vanlig dubliner, men uten at handlingen har noe bestemt historie, sluttpunkt eller skriverstil. Prosessen har et enkelt språk men et innhold som er veldig komplisert. Her blir hovedpersonen arrestert og det skildres en forvirring rundt hovedpersonens situasjon.

Men modernismen hadde sine motsetninger. Under kulturkampen i 1930 - årene, ble det et stort skille mellom de sekulære, marxistiske forfatterne, og de kulturkonservative. På en side skildret man en verden der religion og det konservative var latterlige, mens på den andre siden skildret man en verden fylt av synd og umoral.

Nordahl Grieg

Politisk dikting

Andre typer dikting var politiske dikt, hvor et markant eksempel er Nordahl Griegs “Til Ungdommen”. Her blir ungdom oppfordret til å stå for det som er rett og være aktiv i debatter. Arnul Øverlands “Du må ikke sove” er et annet eksempel på et politisk dikt om solidaritet og engasjement.

Avslutning

Oppsummert hadde modernismen innhold inspirert av hverdagslivet, fremmedgjøringer, teknologi og natur, samt religiøs lengsel. Tekstene brøt ofte med sentralperspektivet, altså den normale måten å skrive på, og inneholdt ofte indre monologer der tanker ble spyttet ut like fort som de kom inn i hodet på hovedpersonen.

Så som en samlet innblikk i mellomkrigslitteraturen ser vi at både nyrealismen og modernismen ønsket å endre på samfunnet. Dette innebar alt fra å stoppe en umoralsk utvikling, i følge de kulturkonservative, til å skape en bedre verden, i følge de kulturradikale. Men kanskje det viktigste med mellomkrigslitteraturen var hvordan fokuset var på det indre mennesket.

Kilder:

• Andersen Ø. 2013, Signatur 3 Studiebok.
• Dahle J. 1972, Norsk litteraturhistorie
• Andersen P. 2001, Norsk litteraturhistorie

• http://www.fineart.no/edoc/campaign_img/IMAGE_XXV-1.JPG
• https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/87/Nordahl_Grieg.jpg
• http://org.uib.no/elin/elpub/uibmag/95-98/9502/grafikk/hamsun3.jpg