Etterkrigslitteraturen

Sigurd Hoel

De første årene etter krigen var gode tider for bokbransjen. Sammenliknet med fredsårene etter føste verdenskrig ble boksalget doblet, med denne gleden varte ikke lenge. Både antall solgte bøker og antall skrevne bøker sank til slutt.

Det ble skrevet psykologisk-realistiske romaner, folkelivsskildringer, og historiske romaner. Bøkene ble også preget av krigsopplevelsene, og det ble skrevet mye krigslyrikk. Novellene som ble skrevet begynte også å få større betydning i begynnelsen av 1950- årene. Utover 1950- og 1960-tallet fikk temaer som etikk og religion. Bøker om barndom og oppvekst fikk stor betydning, og modernistisk og symbolistisk lyrikk begynte å fange folkets interesse.

Den realistiske tradisjonen ble videreført av blant annet Axel Kielland og Hans Heiberg. Stein Mehren og andre forfattere gikk også over realismens grenser. I tillegg til at det ble skrevet mye ekspresjonsrik dramatikk og politiske drama, ble også radiohørespill veldig populært.

Unge diktere i Profil-kretsen tok et høylytt oppgjør med den litterære tradisjonen i 1965. Dikterne i Profil-kretsen var unge, norske diktere som skrev mordernistiske tekster. Denne modernismen ble utviklet av mange personer, og blant de var Dag Solstad og Espen Haavardsholm. Flere forfattere som Paal Helge Haugen og Einar Økland prøvde ut en ny sjanger, punktromanen som ble skrevet i punkter med få ord og granset til lyrikk. Prosaen ble videreutviklet under innflytelse av den franske nyromanen. Science fiction ble introdusert i Norge og av den kom også fantasy og grøsser. Disse tre sjangrene ble kalt fabelprosa, som er en samlebetegenlse for alle typer fantastisk litteratur. Det ble også mer populært å se på kjønnsrolleproblematikk og moderne samlivsproblemer med en mer tradisjonell fortellerteknikk.

Jens Bjørneboe

Som følge av 1960-tallets antiautoritære kom det i 1970-årene en revitalisering av den sosialrealistiske prosaen. Det ble lagt vekt på skildringer av arbeidsmiljøet. Senere i tiåret, knyttet til kvinnebevegelsen, kom "kvinnelitteraturen", som var skrevet av kvinner, for kvinner, om kvinner. Fortellermåten i denne undersjangeren var hovedsaklig tradisjonell. 1960-tallets modernisme utviklet seg i en politisk retning, til sosialmodernisme. Samfunnskritiske, surrealistiske og naivistiske tekster ble mer populære. Det første samiske forlaget ble også etablert i 1970-årene. De ga hovedsaklig ut på samisk, men de arbeidet også med å oversette samiske bøker til norsk. Siden markedet var så lite, var de avhengige av offentlig støtte. Fortsatt i dag er joiken noe som brukes av profesjonelle diktere.

Videre lesning

https://snl.no/Norges_litteraturhistorie
https://litterhist.wikispaces.com/Mellomkrigsdikting
https://snl.no/kvinnelitteratur

Kilder

Norges litteraturhistorie, https://snl.no/Norges_litteraturhistorie, 15.02.16, hentet 26.04.16
Kvinnelitteratur, https://snl.no/kvinnelitteratur, 14.02.09, hentet 29.04.16
Punktroman, https://sv.wikipedia.org/wiki/Punktroman, hentet 29.04.16
https://media.snl.no/system/images/5084/standard_hoelsigurd.jpg, hentet 26.04.16
https://media.snl.no/system/images/1353/standard_bjoerneboejens.jpg, hentet 26.04.16