Camilla Collett

Camilla Collett ble født 23. januar 1813 i Kristiansand og døde 6. mars 1895 i Kristiania. Hennes fulle navn ved fødsel var Jacobine Camilla Wergeland, og var bror til nasjonalisten Henrik Wergeland. Hun var en norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hun hadde et romantisk forhold til familie-fienden Johan Sebastian Welhaven i deler av 1830-tallet, og ble gift med Jonas Collett i 1841.

Liv og skolegang

Portrett av Camilla Collett av Johan Gørbitz

Camilla Collett, født Jacobine Camilla Wergeland, ble født i Kristiansand 1813 og vokste opp på Eidsvoll med en veldig litterær familie. Hun hadde tre års skolegang med hennes brors undervisning. På denne tiden var det hovedsakelig kun skole for embetsmenns sønner, men Collett fulgte hennes bror med hans huslærer mens de oppholdte seg på prestegården på Eidsvoll. Senere i 1826-27 gikk hun på Jomfru Pharos pikeskole i Christiania, og i årene 1827-29 var hun elev hos Herrnhuterne ved Brødremenighetens skole i Christiansfeld. Det var ved oppholdet hennes hos Herrnhuterne at hun ble inspirert og fikk interesse i kvinnerettigheter og feminisme.

Collett brukte mye av sine tidligere dager på å skrive dagbøker da hun synes livet var kjedelig og ville heller bruke tiden på å skrive. I januar 1830 møtte hun Johan Sebastian Welhaven for første gang. De hadde dannet et romantisk forhold sammen som varte til ca. våren 1836 og ble holdt lite kjent for det offentlige, før det ble utgitt et av Collets dagbøker Optegnelser fra ungdomsaarene i 1926. Fra høsten 1836 til våren 1837 oppholdte hun seg i Hamburg, der hun ble forlovet med den svenske diplomaten Alexandre de Petersén. Under dette oppholdet møtte hun også Jonas Collett, og de ble hemmelig forlovet i 1839, forså giftet seg i 1841.

Forfatterskap

I 1830-årene skrev Camilla Collett selvreflekterende og selvransakende dagbøker, brev og erindringer. De ble aldri utgitt i Colletts tid men senere i 1926 til 1934 av Leiv Amundsen. Det første utgitte bindet inkluderer blant annet erindringsnotater og korrespondanser med forfatteren og filosofen Johan Sebastian Welhaven, som også var en kjent familiefiende for Wergeland-familien.

På 1840-tallet arbeidet Camilla og Jonas Collett med å skrive essayer til avisen Den Constitutonelle. Essayet Strikketøisbetragtninger ble anonymt publisert i 1842, men er trolig skrevet av Camilla alene. Essayet inneholder konkret kritikk av unge menn med utdannelse som ikke har tatt ansvar for Fellesforpliktelsens lov. Her sikter hun også mot en gjensidi g utveksling av dannelse og kunnskap mellom menn og kvinner.

Fra 1854 til 1855 ga Camilla Collett anonymt ut to bind av romanene Amntmandens døtre. De omhandler sin tids aktuelle diskusjoner om fornuftsekteskap og kjærlighetsekteskap. Collet undersøkte i romanene kvinneidealet og forskjellene på mannlig og kvinnelig kjærlighetsevne, og hvilke vilkår som blir preget av menns og kvinners kjærlighet. Romanene har et realistisk preg med romantikk, og kan bli sett på som poetisk realisme.

I  romanen Fortællinger, som hun ga ut i 1860, fortsetter hun å utforske idealene bak kjærlighet og kvinnelighet. Senere gir hun ut selvbiografien I de lange Nætter to år senere i 1862 hvor hun bringer frem flere av hennes egne erfaringer. I disse romanene ble de signert ”Forfatteren av Amtmandens døtre” og ble gitt ut anonymt. Collett har tidligere gitt ut arbeidene sine anonymt, da dette utfylte samtidens konvensjoner for kvinnelige forfattere, men i det siste bindet av Sidste Blade, kom ut i 1873, signerte hun med hennes eget navn. Kvinnelige forfattere skulle ikke oppgi navnet sitt i arbeidet de publiserte, hvis de skulle publisere noe i det hele tatt. Mange ville ha en mann signere innholdet med et forord da mannlige forfattere ga et godt syn på boken og innholdet i boken for publikumet. Sidste Blade var gitt ut i tre bind, i 1868, 1872 og 1873, og det siste bindet brøt disse tradisjonene og ble en del av Colletts kamp for å gi kvinners ytringsfrihet og adgang til offentligheten.

Collett benytter for første gang utrykket feminisme i samlingen Fra de stummes leir med det lange essayet Kvinden i litteraturen. Der utvikler hun også en alternativ litteraturkritikk og litteraturhistorie. Essayet var et svar på Georg Brandes Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes litteratur, som ble utgitt i flere bind fra 1872 til 1875. Hele av Colletts kjente og betydningsfulle samfunnskritikk er samlet opp i hennes to siste bøker; Mod strømmen som kom ut i 1879, og Mod strømmen II som kom ut seks år senere i 1885.

Betydning

Gustav Vigelands statue av Camilla Collett 

Jonas Lie, Henrik Ibsen og Alexander Kielland er noen av mange diktere som kan takke Collett for flere byggesteiner Colletts arbeid har lagt til i disse dikternes grunnmur. Camilla Collett har også settet et standpunkt for senere kvinnelige forfattere som Sigrid Undset og Amalie Skram. Alexander Kielland har uttrykt sin takknemlighet med linjene han skrev til Colletts 60-årsdag:

”...hvergang nogen nuomstunder rører ved en Pen, rører han ved Kvinden, og hvergang nogen herhjemme rører ved Kvinden, rører han ved Camilla Collett.”

Camilla Collett sies å være den første, norske feministen, med hovedpoenget at menn og kvinner er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Colletts kamp for å øke den kvinnelige verdien har blitt anerkjent og satt bane for senere feminister av alle sorter. I 1884 ble Collett hedret med æresmedlemskap i Norsk kvinnesaksforening da det ble stiftet.

Det finnes en statue av Camilla Collett i Oslo Slottspark, ”I storm” av Gustav Vigeland, og flere andre monumenter av henne i Kristiansand og på Eidsvoll. I 2013 ble Collett hedret i Slottskapellet med Hennes Majestet Dronningen og Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen. Camilla Collett var også avbildet på hundrekroner-seddelen fra 1979 til 1997, og ble avbildet på et norsk frimerke i 1963.

Bibliografi

•  1854 -1855: Amtmandens Døtre I-II
• 1860: Fortællinger – kortprosa
• 1862: I de lange Nætter – erindringer
• 1868, 1872, 1873: Sidste Blade, 1.-5. Række
• 1877: Fra de Stummes Leir – artikler
• 1879-1885: Mod Strømmen I-II – artikler
• 1892-1893: Skrifter I-X – samlede verker
• Senere utgitte dagbøker, essays, fortellinger, samlede skrifter og opptegnelser

Kilder

• https://snl.no/Camilla_Collett (29.04.2016)
• https://nbl.snl.no/Camilla_Collett (28.04.2016)
• https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Collett (18.04.2016)
• https://snl.no/Jonas_Collett (21.04.2016)
• http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=116343 (28.04.2016)

Bildeliste

• Portrett: https://media.snl.no/system/images/2292/standard_collett.jpg (29.04.2016)
• Statue:  http://www.kongehuset.no/aim/kongehuset2/files/c/a/7/9216c7ad8e2f74d0f4ccd3e2e948a545cd446b1c1b/ca79216c7ad8e2f74d0f4ccd3e2e948a545cd446b1c1b.jpg (28.04.2016)