søndag 22. november 2015

Retorisk analyse

Retorisk analyse
Ordet retorikk kommer fra et gresk ord som kan oversettes til “læren om talekunsten”. For å kunne få flertallet på sin side er det viktig å være en god taler med evne til å overbevise, og for å få til det kan man bruke en rekke forskjellige retoriske virkemidler. En retorisk analyse viser hvilke virkemidler som er blitt brukt og hvordan de påvirker mottakeren.
Filosofen Aristoteles

Appellformene

Filosofen Aristoteles skrev en lærebok om retorikk hvor han blant annet identifiserte tre forskjellige typer retoriske appellformer. For å kunne analysere retorikk er det viktig å forstå disse appellformene og hvordan de påvirker mottakeren. Under følger en forklaring på de tre appellformene.

Etos

For at noen skal tro på det avsender sier eller skriver må de enten ha tillit til at avsender på forhånd eller de må opparbeide tillit på grunnlag av det som blir sagt eller skrevet. Vi tror lettere på en påstand om den blir presentert av en person vi har tillit til. Hvis vi ikke kjenner til avsender, må teksten selv skape denne tilliten. Teksten må være godt skrevet, velformulert og argumentere godt for at vi skal tro på budskapet til avsender. Om det virker som en tekst er skrevet av en høyt utdannet person med godt ordforråd og god rettskriving er det lettere å tro på budskapet

Patos

Om en tekst eller tale påvirker følelsene til mottakerne blir de lettere engasjert i budskapet. Hvilken sinnstemning som passer avhenger veldig av budskapet til teksten og hvem målgruppen til teksten er. En reklame for Redd Barna ønsker å vekke skyldfølelsen vår for å få oss til å gi penger, mens en reklame for en fornøyelsespark skal vekke følelser som glede og lengsel (etter spenning).

Logos

For å overbevise andre om at du har rett er den en god idé å komme med fornuftige og rasjonelle argumenter som høres korrekte ut. Argumentene må begrunnes godt og de må kunne kontrolleres i ettertid. Fakta som er dokumentert og kan kontrolleres virker overbevisende for mottakerne. Om faktaene er korrekt, styrker det også avsenders etosappell.

Virkemidler

Det er mange retoriske virkemidler som kan bli brukt til å skrive gode tekster eller taler. Når vi analyserer retorikk leter vi etter disse virkemidlene og analyserer hvordan de påvirker teksten.

Metafor

Du har kanskje hørt om “skogens konge” altså elgen? Vi vet alle av elgen ikke faktisk er skogens konge, men “skogens konge” er en metafor for elg. Hvorfor elgen blir kalt “skogens konge” er vanskelig å si, men det henger sannsynlighvis sammen med at elgen er et av skogens største dyr. Metaforer er en sammenlikning hvor vi ikke bruker sammenligningsordet og betydningen av ordet overføres til et annet. Et annet eksempel på en metafor kan være “Hun var engelen som lyste opp rommet”.

Kontrast

Kampen mellom det gode og det onde er et klassisk eksempel på en kontrast. En kontrast er når to motsetninger (eller flere) blir satt opp mot hverandre. Det kan for eksempel være antonymer, farger eller typer som settes opp mot hverandre og det brukes ofte til
å tydeliggjøre innholdet i en tekst eller tale. Når to motsetninger blir satt opp mot hverandre kan det også skape sympati eller antipati.

Gjentakelse

For å få budskapet til å virke meningsfullt kan gjentakelse bli brukt. Martin Luther Kings jr gjentok “I have a dream” hele ni ganger i løpet av hans berømte tale “I have a dream”. Akkurat som repetisjon er viktig for å lære noe i et fag, er gjentakelse viktig for at mottakeren skal legge merke til budskapet i en tekst eller tale.

Original (532 × 338)

Ironi

Ironi er et bra virkemiddel for å forsterke sitt syn ved å si det motsatte. Når man sier noe, men egentlig mener noe annet (ofte det motsatte) bruker man ironi. Det kan være vanskelig å bruke ironi som virkemiddel ettersom mange sliter med å forstå  det. Et eksempel på bruk av ironi i dagligtalen er “Fint vær i dag”, når det er dårlig vær.

Vise til parallelle eksempler

Å vise til tilfeller hvor det samme har skjedd før kan være et godt logisk argument som gir mening for de fleste. Slike parallelle eksempler appellerer til fornuften til mottakerne (patos). Dette kalles å vise til parallelle eksempler.

Hyperbol

“Jeg lo meg ihjel” er en overdrivelse. Overdrivelser forutsetter at mottakeren ikke tar det bokstavelig, men forstår budskapet ut fra sammenhengen. I dette tilfellet betyr det bare at personen hadde seg en god latter, men døde åpenbart ikke. Overdrivelser inneholder ofte også en kontrast, f.eks. “Hun var fryktelig pen”. Bruk av overdrivelser i retorikk kalles ofte hyperbol.

Kairos

En tekst eller tale som fungerer bra i en situasjon, er kanskje ikke like bra i en annen. Kairos handler om å velge rett øyeblikk og situasjon til teksten. Den vitsen som slo an i vennegjengen er kanskje ikke like morsom rundt middagsbordet med familien. Det blir også kalt kontekst eller timing.

Aptum

Det er viktig å uttrykke seg passende og bruke et språk som passer målgruppen og sammenhengen. Dette er blant annet med på å styrke avsenders etos ettersom et godt, “velutdannet” språk gir et inntrykk av at avsender er intelligent (og derfor vet hva han/hun snakker om). Hvilket språk som er passende varierer fra situasjon til situasjon og det er ingen fasit til riktig språkbruk.

do-i-look-like-i-was-born-yesterday.jpg

Retoriske spørsmål

Som regel stiller vi spørsmål fordi vi ønsker et svar, men med noen spørsmål er svaret gitt. Slike spørsmål kalles retoriske spørsmål og de er spørsmål som ikke har til hensikt å få noe svar. Det er et godt virkemiddel for å få mottakeren til å tenke selv og for å få mottakeren til å komme frem til en egen konklusjon (som er lik avsenders). Retoriske spørsmål rettes ofte mot følelsene (patos) til mottakeren. Et eksempel på retorisk spørsmål kan være “Er du dum?” eller “Ville det ikke vært lurt å redde verden før den går under?”

Oppbygning

Innledningen til analysen burde fortelle litt om avsenderen og hvem målgruppen til teksten er. Det kan også være lurt å nevne hvilken sjanger teksten er og i hvilken sammenheng den har blitt brukt.

Hoveddelen burde fortelle om de viktigste synspunktene til avsenderen og hva hensikten med teksten er. Hva prøver avsenderen å oppnå? Videre burde hoveddelen fortelle om oppbygningen til teksten og hvilke virkemidler som har blitt brukt. Her er det viktig å bruke fagbegreper (se Virkemidler) og tolke hvilken effekt virkemidlene har på teksten. Hoveddelen burde også fortelle om bruken av appellformene (se Appellformene) og hvordan de påvirker mottakeren. Når virkemidlene blir analysert bør virkemidlene knyttes opp mot appellformene for å vise hvilken effekt virkemidlene har.

Avslutningen skal vurdere om teksten fungerer etter hensikten. Fungerer de virkemidlene avsender har valgt? Treffer avsender målgruppen med teksten? Fungerer teksten i den konteksten den står i?

Les mer:

Kilder


fredag 20. november 2015

Eventyr og folkedikting 1200-1800)

Eventyr og folkedikting #blogg (1200-1800) 

Sammendrag. 
Et kjent eventyrmotiv er hvordan ukjente mennesker fra alminnelige kår som vinner over  personer med ledende posisjoner i samfunnet. Eventyr er enkle fortellinger alle kan forstå. 
I middelalderen var Norge et bondesamfunn og eventyr ble fortalt muntlig om kveldene fra hukommelsen til fortelleren. Det er mulig å finne igjen lignende eventyr verden over som tyder på at de har blitt tatt fra et land og ført videre, men at de har blitt tilpasset kulturen og landet de kom til. 
Eventyr starter med «Det var en gang …» og avsluttes ofte med «snipp, snapp, snute». De er bygd opp rund faste mønstre. Man møter helten som har et mål, som har gode egenskaper og må overvinne en rekke hindringer som kommer ofte i tre prøvelser med stigende vanskelighetsgrad. Eventyr bruker tretallsloven der tallene tre, sju eller tolv går igjen gjennom eventyret. Personene i eventyr er også typer, de forandrer seg ikke, og de er ikke knyttet til noen bestemte steder eller personer. 
Eventyrene blir fortalt kronologisk og ender nesten alltid godt i motsetning til sagaer som ender ofte dårlig. 

Sjangere 
Eventyr 
Eventyrene har hatt pedagogiske og samfunnsbyggende funksjoner. Det ble brukt til å lære folk moralitet som rett og galt, konsekvenser av valg og handlinger, og egenskaper som mot, styrke, trofasthet og nysgjerrighet. Eventyrene kan og ha virket som en folkelig protest mot overmaktene. 
Det er noen spesielle sjangerkjennetegn med eventyr. Det blir ofte brukt tall som tre(tretallsloven), sju og tolv. Fortellingen blir fortalt i en kronologisk rekkefølge, og har faste vendinger. Personene er typer (bare snill / bare ond), og helten med et mål har ofte søsken som er ofte onde kontraster til helten.  
Under eventyr finnes det flere forskjellige typer eventyr, de er: 
Undereventyr, der det skjer noe magisk og overnaturlig, f. eks. "Kvitebjørn Kong Valemon" 
Novelleeventyr, det vil ikke være noe magisk, f eks. "Den sjuende far i huset" 
Legendeeventyr, eventyr med en religiøs undertone, f. eks. "Jomfru Maria som Gudemor" 
Dyreeventyr, fortellinger hvor dyr har menneskelige egenskaper, f. eks. "Hvorfor bjørnen er stubbrumpet" 
Skjemeteventyr, erotiske eventyr eller eventyr som gjør narr av øvrighetspersoner. 
Kunsteventyr, eventyr inspirert av folkeeventyr, men skrevet av navngitt person f. eks. H.C Andersen 

BildeBilde 
Hvorfor Bjørnen er stubbrumpet        Kvitebjørn Kong Valemon - Theodor Kittelsen 

Sagn. 
Sagn forteller gjerne om noe som skal ha skjedd i virkeligheten og kan kategoriseres i 
Overnaturlige sagn der man møter overnaturlige vesen som i eventyr. 
Historiske sagn som handler om spesielle historiske hendelser. 
Opphavssagn som forteller opphavet til spesielle geografiske fenomener. 

Folkeviser. 
Trollviser har sitt utspring i overtro elle norrøn mytelogi. 
Naturmytiske viser er i slekt med trollvisene og handler om menneskenes kam mot magi og trolldomskrefter i naturen. 
Legendeviser har et religiøst innhold. 
Historiske viser handler mer om konkrete historiske personer og hendelser. 
Ridderviser var mer utbredt i Europa enn Norge og handler ofte om lidenskap og ulykkelig forelskelse mellom to personer. 
Skjemteviser var fulle av humor og pussige innfall. 

Asbjørnsen og Moe 
Asbjørnsen var en norsk forfatter, folkeminnesamler, forstmann (En person som var utdannet i skogbruksfag og skogsdrift) og naturviter. Han ble født 15. januar 1812 i Christiania og døde 5. januar 1885.  
Moe var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Født 22. april 1813  Mo i Hole og  27.mars 1882 døde han i Kristiansand. 
De har samlet og skrevet ned blant annet: 
  • Askeladden og de gode hjelperne: Peter Christen Asbjørnsen 
  • Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg: Peter Christen Asbjørnsen 
  • Askeladden som kappåt med trollet: Jørgen Moe 
  • Askeladden som stjal sølvendene til trollet: Jørgen Moe 
  • Bamse Brakar: Peter Christen Asbjørnsen 
  • Bjørnen og reven: Jørgen Moe 
BildeBilde 
Peter Christen Asbjørnsen                    Jørgen Moe.   
   
H.C. Andersen 
H.C. Andersen var en dansk forfatter kjent for sine kunsteventyr. Han ble født 2.april 1805 i Odense. Han døde 4.agust 1875 i København (70 år). 
Noen av verkene hans er:  
  • Piken med svovelstikkene (1848) 
  • Den stygge andungen (1843) 
  • Prinsessen på erten (1835) 
  • Keiserens nye klær (1837) 
  • Den lille havfrue (1837)
  • Tommelise (1835) 
  • Nattergalen (1843)
  • Den standhaftige tinnsoldat (1838) 
HCA by Thora Hallager 1869.jpg

 H.C. Andersen.

Les mer 

Kilder 
Andersen, Ø. M.fl. 2008, Signatur Norsk Vg3 Påbygging/Studiekompetanse, Fagbokforlaget, Bergen 

Bildeadresser.