Analyse
Det første man bør gjøre når man skal sammenligne en bok og en film, er å gå igjennom hvordan boken forteller handlingen. Hva er handlingen til boken? Hvordan er komposisjonen? Hvordan blir personene beskrevet? Hva er hovedtemaet? Det blir lettere å sammenligne filmen når du har et godt utgangspunkt.Har handlingen blitt endret? Det er vanlig for filmer å kutte bort scener fra boken. Det kan enten være fordi de scenene ikke passer i en film, eller fordi det ikke var plass til scenen. Regissøren skal bestemme hvilke scener han skal fjerne eller legge til. Det samme gjelder for personer og miljø. Har regissøren lagt til, eller fjernet noen karakterer? Er det samme miljø i boken og filmen? Det er ikke uvanlig at en handling blir flyttet til vår samtid. Et eksempel er adaptasjonen av Henrik Ibsens skuespill En folkefiende fra 1882. Handlingen er forholdsvis likt, men tidsepoken har blitt endret til vår tid.
 |
| Tradisjonell dramaturgi |
Komposisjon
Det neste er sammensetningen og oppbygningen, altså komposisjonen. En film sin komposisjon kalles dramaturgi. Det er vanlig at komposisjonen eller dramaturgien er forskjellig fra boka. Rekkefølgen av handlingene kan bli endret, i tillegg kan starten eller slutten bli annerledes enn i boka. Spesielt er det vanlig å endre på starten (også kalt anslaget i et film). I bøker blir hovedpersonen vanligvis beskrevet med en indre monolog der personen beskriver seg selv og forklarer konflikten. Dette ville derimot vært for stillestående for en film. Her er det vanlig å starte in medias res, direkte inn i handlingen, og beskrive personen og konflikten gjennom den direkte handlingen. Det er derimot også vanlig å bruke en voice-over ved anslaget for å beskrive seg selv eller konflikten han eller hun er i. En voice-over er en produksjons teknikk hvor en stemme bryter inn og kommenterer handlingen.Kamera
Mens et skjønnlitterær tekst opererer med en forteller, er det slikt at i en film er det kameraet som er fortelleren. Kameraet kan filme handlingen utenfra, som en autoral forteller som ikke er med i handlingen. Det er den synsvinkelen som blir mest brukt i film. I tillegg kan man bruke et subjektiv kamera. Her kommer synsvinkelen fra en person i handlingen. Dette gjør slikt at seeren føler han blir en del av handlingen, og handling virker mer realistisk. For eksempel blir det vanligvis brukt et subjektivt kamera i forfølgelsesscener.Kameraet har i tillegg flere virkemidler som kan hjelpe til med å sette stemningen. For eksempel så kan avstanden kameraet har fra personen eller motivet, påvirke vår oppfatning av scenen. Er scenen filmet langt på avstand så kan man se personene og miljøet i et helhet. Dermed hvis avstanden er kort, så går tilskuerens holdning fra observerende til medopplevende og det blir mulig å studere detaljer som ansiktsuttrykk eller håndbevegelse.
Vinkelen til kameraet kan også ha en stor effekt på tilskueren. Ved bruk av lavt, undervinklet eller høyt, overvinklet kamera, er det lett mulig å manipulere seeren så lenge det ikke blir brukt på en overdrevent måte. Når kameraet er undervinklet for det tilskueren til å virke liten og maktesløs, derimot har overvinkling den motsatte effekten.
Klipping
Et annet virkemiddel er klippingen. Vanligvis når det blir gjort et klipp, så vil man at den skal være så «myk» og «sømløs» som mulig. Det vil si at man vil at klippet skal være så lite synlige som mulig. Men noen regissører velger å bruke harde klipp hvor klippingen er mer tydelig. For eksempel kan bruken av harde klipp bidra med å vekke publikummet. Hard klipping kan også brukes for å minne tilskueren at film er film og ikke virkelighet.Klipperytmen – lengden og tempoet av hver enkelte klipp, er i tillegg også viktig å observere. Klipperytmen er som filmens puls. Rask klipping kan gi en følelse av fart og spenning, og kan skape en hektisk og stresset stemning. Sakte klipping vil derimot skape en rolig atmosfære. Man får tid til å dra inn stemningen og detaljene. Det er vanlig å lite klipping i romantiske filmer.
 |
| Roger Brown stjeler maleriet "Jakten på den katolske villsvin" |
Lys og farge
Lys og farge har en stor virkning på hvordan vi oppfatter stemningen. Varme og kalde farger kan påvirke stemningen til scenen. En brå endring i fargen kan gjøre en romantisk stemning til en dødelig scene. Lys kan i tillegg signalisere håp. En viktig person eller objekt kan bli belyst av lys fra himmelen. Et eksempel på dette er filmen Hodejegerne. I en scene fra filmen, stjeler Roger Brown et maleriet verdt mange millioner kroner. Her er maleriet belyst med klar sterk lys og det blir brukt musikk for å vise hvor viktig dette maleriet er.Musikk
Musikk er også viktig for å styre stemningen til en scene. Musikk i filmer har to hovedfunksjoner: å forsterke eller å motsi innholdet i bildene. Det vanligste er å forsterke. Hurtig og tempodrevende musikk kan øke spenningen og gjøre scenen mer dramatisk. Musikk kan i tillegg bli brukt til å varsle at noe kommer til å skje. Noe som kan brukes for å gjøre en ellers nøytral scene veldig skummelt. Men musikken kan også direkte motsi bildene. Bildene forteller noe, men musikk viser til det helt motsatte. Denne bruken av musikk mot bildene kalles kontrapunktisk eller paradoksal, og er filmens måte å uttrykke en drøftende eller ironisk forhold til det som blir fortalt.Konklusjon
Til slutt skal du gi din egen vurdering til adaptasjonen. Har regissøren gjort gode valg? Har han greid å gjenskape den samme stemningen fra boka? Er lys, musikk og skuespillere brukt riktig? Har regissøren greid å ivareta temaet til boken? En film kan aldri romme alt innhold til boka. Bare det mest nødvendige bør være med i filmen, slik Hemingway sa: «A good writer is judged by what he leaves out».Kilder:
Litteraturliste:
Andresen, Ø. M.fl. 2013, digital utg., Signatur 3 Studiebok, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, BergenArne Engelstad 2007, Fra bok til film, Cappelen Damm, Oslo
Lise P. M.fl. 2013, "Klippetempo", http://filmcentralen.dk/grundskolen/filmsprog/klippetempo, 22.04.2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar