Dialekter i Norge

Dialekter i Norge

Norge er et langstrakt land, og det snakkes mange forskjellige dialekter i de forskjellige distriktene. Norge er delt inn i to hoveddialektområder, østnorsk og vestnorsk. Videre er disse delt inn i fire hovedgrupper, trøndersk, nordnorsk, østlandsk og vestlandsk. I innlandet, hovedsakelig Telemark og Aust-Agder, snakkes det noe som kalles for innlandsnorsk, men det regnes ikke som en av de store dialektgruppene, siden det ikke er så mange som snakker det, og det er ikke så forskjellig fra østlandsk.

Måten vi nordmenn snakker, er forskjellig på grunn av flere faktorer. Det er mange fjell som skiller de norske byene, og det spilte en stor faktor for mange år siden, da det ikke fantes internett eller telefoner. På 1900-tallet gjennomførte språkforsker Marius Hægstad en kartleggelse, som bekreftet at de i norrønt tid kunne snakke forskjellig fra gård til gård. Til tross for at vi nå i dag har god kontakt med de andre landsdelene, og lett kan kommunisere med folk over hele landet, har vi fortsatt dialekter i Norge.

Nordnorsk

Nordnorsk snakkes, ikke veldig overraskende, i Nord-Norge. Det som kjennetegner de nordnorske dialektene, er tonefallet. Tonefallet er varierende, og toneleiet går gjerne ned mot slutten av setningene. Stort sett bruker de tykk l i Nord-Norge, og enkelte steder har de apokope. Apokope er når endelsen på enkelte ord droppes, som for eksempel sier de løp i stedet for løper. Stort sett bruker de -a og -e endelser, for eksempel i nordlænninga, i stedet for nordlendinger.

Trøndersk

Trøndersk snakker de i Trøndelag, som ligger midt i Norge. Det som er typisk for trøndersk er, jamning, palatalisering, enstavelsesord og apokoper. Jamning er når vokalen midt i ordet har samme tonefall som vokalen på slutten av ordet. Palatalisering kalles det når tungen presses opp mot ganen når man snakker, dette legger man merke til i ord som toill og baill. Trøndere bruker enstavelsesord som "Æ e i å". Det som kanskje kjennetegner de trønderske dialektene mest, er retroflekse konsonanter. Det er når tungespissen peker opp mot ganen, det danner en lyd litt lik sj, som for eksempel i ordet itj.

Vestlandsk

Du gjettet det, vestlandsk snakker de på Vestlandet. Siden dette er en såpass langstrakt landsdel, med mange fjell og fjorder, er det stor variasjon i dialektene. På Nord-Vestlandet (Molde og omegn), har ord ofte i-endelser, og jo lenger sør du kommer, desto mer går det over på o- og å-endinger. Den dialekten på Vestlandet som kanskje skiller seg mest ut, er bergensk. Bergen har i mange år hatt god kontakt med utlandet, men fjellene rundt byen har skilt den fra resten av Norge. I Bergen skiller de ikke mellom hannkjønn og hunkjønn. Personlig pronomen på Vestlandet er hovedsakelig eg, men i Møre og Romsdal sier de noen steder i, for eksempel i Molde. Noen store kjennetegn på vestlandsdialekt er skarre-r og bløte konsonanter. De bløte konsonantene henger litt igjen fra dansk, og det brukes d, b og g, for t, p og k.

 

Bilde av Bergen by.

Østlandsk

På Østlandet har vi Østerdalen og Gudbrandsdalen. Disse dalene binder på en måte sammen Trøndelag med Oslo. I dalene snakker de gjerne med e- og i-endelser, for eksempel huse. Det skilles også mellom fjellbygdene og flatbygdene, i fjellbygdene bruker de personlig pronomen e(g), mens i flatbygdene brukes personlig pronomen je(g). På Østlandet brukes det tykk-l, særlig i Østfold, der snakker man også gjerne med ein-endinger, som i stein og bein, mens disse ordene lenger sør uttales med en-endelser, sten og ben. Jo lenger mot Sverige man kommer, desto "lenger inn i munnen" uttales ordene, filmen lange flate ballær som handler om en gruppe fra Fredrikstad, er et eksempel på dette.

Det norske språket har alltid vært i endring, og det er det fortsatt. Jeg tror selv at vi nordmenn kommer til å holde på dialektene, men at de vil begynne å ligne mer og mer på hverandre. Det har vært mange faktorer som har spilt en rolle når det kommer til dialektene. Norge var under Danmark i 400+ år, og vi har vært i union med Sverige. Nå som TV og internett spiller en så stor rolle i hverdagen, blir vi mer og mer påvirket av engelsk, men jeg tror vi nordmenn er alt for stae til å gi slipp på dialektene våre.

Kilder med mer informasjon

http://ndla.no/nb/node/70081
http://no.wikipedia.org/wiki/Trøndersk
http://no.wikipedia.org/wiki/Apokope
http://no.wikipedia.org/wiki/Palatalisering
http://no.wikipedia.org/wiki/Jamning
http://no.wikipedia.org/wiki/Retrofleks
http://snl.no/norsk/dialekter