De nordlige lands språksituasjon
I den siste tiden har språksituasjonen i
de nordiske landene vært under stort press. Press fra internasjonale språk,
særlig engelsk, påvirker Skandinavia i stadig større grad. I dette innlegget
har jeg tenkt å redegjøre rundt språksituasjonen i de nordiske landene og
tilslutt sammenligne dem.
Norges språksituasjon
I Norge har vi flere språk med ulike
offisielle statuser. Blant annet har vi: norsk og nynorsk, samisk (tre
forskjellige dialekttyper), kvensk, romani og romanes.
I Norge mener det store
flertallet at det er viktig å bevare det norske språket som nasjonalspråk. Flertallet
peker på at ved å bevare språket beskytter vi samtidig kulturen og historien
til landet. Samtidig mener de at norsk ikke burde fortrenge minoritetsspråkene
i landet. I samsvar med dette har Språkrådet offentligjort en rekke hovedprinsipper
de mener er viktig for norsk språkpolitikk:
Sveriges språksituasjon
Svensk er hovedmålet i Sverige. Svensk er
morsmålet til store deler av befolkningen, men det finnes noen minoriteter. Noen
av de største minoritetene er: finsk, jiddisk, romani, samisk og chib. Av disse
minoritetsspråkene er samisk den enste som ikke blir vernet av svenske
myndigheter. Dette er fordi de har sin egen styresmakt: Sametinget.
Svenskene mener det er viktig å lage nye
svenske fagord og utrykk som kan dekke nye begreper. De mener også at svensk
burde bli brukt på alle nivåer innenfor undervisning, og at alle de som ikke
har svensk som morsmål burde få undervisning i det. Motsatt mener de også at
det er viktig å undervise i fremmedspråk siden Sverige er en del av
verdenssamfunnet.
Oppsummert har de altså en veldig lik
mening som Norge har. Det er likevel viktig å bemerke at politikken man fører
kan være ulik det man faktisk får til. Selv om svenske myndigheter prøver å
verne om språket kan de ikke kontrollere alle faktorene som påvirker dette.
Dette gjelder også for Norge.
Islands språksituasjon
Island er kanskje det
landet i verden som er mest beskyttende overfor språket sitt. Landet har en
historie som strekker seg helt tilbake til vikingtiden. Det er også plassert
langt oppe i nord og har derfor vært ganske isolert de siste 1000 årene. Disse
to tingene kombinert har gjort islendingene svært bevisste overfor språket
sitt.
Språkpolitikken deres er veldig streng,
alle låneord som kommer inn i landet blir oversatt til islandske ord, gjerne
ved kombinering av eksisterende ord.
Selv om engelsk stadig blir viktigere i
internasjonale sammenhenger, legger språkrådet deres fortsatt vekt på at de vil
at islandsk skal brukes innenfor alle områder i samfunnet. Denne
språkpolitikken kan ha direkte konsekvenser for landet etter hvert som verden
blir mer globalisert. Hvis landet da ikke har en god nok utdanning i
fremmedspråk, kan det bli isolert.
Færøyenes språksituasjon
På Færøyene er språket færøysk. De har
ingen minoriteter som er verdt å nevne ettersom øyene bare har en befolkning på
ca. 50 000 innbyggere. Færøysk stammer fra 800-tallet da vikingene befolket
øyene. Siden da har språket både blitt preget av norsk og dansk, spesielt etter
unionstiden med Danmark.
I dag undervises det i dansk helt fra
grunnskolen og opp. Derfor har Færøyene et svært godt forhold til Danmark.
Dette kan man se ved at en typisk innbygger på Færøyene både kan snakke færøysk
og dansk i det offentlige. Selv om færøyingene snakker både dansk og færøysk
mener de fortsatt i likhet med islendingene at språket er viktig for
nasjonsbyggingen og den nasjonale identiteten.
Likheter / Ulikheter
Som man kan se er det på overflaten veldig
viktig for de nordiske landene å beskytte språket sitt. I virkeligheten er det
store forskjeller på hvor grundige man er her. På ene siden finner man Island
som vil bevare det gamle islandske språket, og på den andre siden finner man Sverige
som ikke bryr seg særlig. Felles for alle sammen er at de har i større eller
mindre grad har norrønt som grunnlag. Dette ser man særlig i de landene som
bevarer språket sitt skikkelig. Etter hvert som verden blir mer globalisert
kommer vi antageligvis til å se en stadig større forskjell i språkene mellom
landene i Norden.
Kilder
·
Andresen Ø. M.fl. 2013, Signatur
Norsk VG3 Studiebok, Fagbokforlaget, Bergen
·
«Nordiske språk i fortid og nåtid», http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/06.asp,
29.04.2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar