Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven

Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven

Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven sine forskjellige syn på diktning og Norges fremtid var utbruddet til Norges første kulturstrid. Livene deres var like på mange måter, men det var deres syn og væremåter som gjorde dem til motstandere.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland ble født 7. juni i 1808 i Kristiansand, men han og familien hans flytte til Eidsvoll når han var 9 år gammel. Faren til Wergeland, Nikolai Wergeland, var en representant i grunnlovsforsamlingen i 1814. I 1819 begynte han på katedralskolen i Oslo, der studerte han teologi. I hans verk brukte han sine år på Eidsvoll som inspirasjon. Wergeland mente at dikt skulle skrives i det øyeblikket man fikk inspirasjon, han mente også at frie vers var positivt. Han hadde også en idealkvinne, kalt Stella, som også var inspirasjon til verker som diktsamlingen Digte. Første Ring. Stella var basert på alle damene han hadde forelsket seg i opp gjennom årene. I 1830 ble hans hovedverk utgitt, Skabelsen, Mennesket og Messias, diktet var på flere hundre sider og handler om hans egne oppfatning av verden. Wergeland ville at Norge skulle bli et selvstendig land og løsrive seg fra Danmark, med sitte eget språk og deres egen litteratur. Han hadde sin egen gruppe, «patriotene», som var en flokk studenter som støttet hans meninger. Han mente at litteratur kunne opplyse folket med kunnskap slik at de kunne frigjøres. Wergeland giftet seg senere, i 1838, med Amalie Sofie, og arbeidet i en dårlig stilling hos Universitetsbiblioteket. Men i 1840 ble han ansatt som byråsjef ved Riksarkivet, men ble alvorlig syk fire år senere. Wergeland lå til sengs sitt siste leveår, der han skrev 860 sider og 570 sider prosa. Wergeland skrev i alt 23 bind før han døde 12. juli i 1845.

Johan Sebastian Welhaven

Johan Sebastian Welhaven ble født i Bergen i 1807, men flyttet til Kristiania som student. Han var sønn av en prest og var elev ved Bergens katedralskole før han flyttet til Kristiania for å studere teologi. Welhaven fullførte ikke teologistudiene, men han ble senere professor i filosofi. Welhaven ble medlem av studentpartiet «Danomanene», også kalt «Intelligenspartiet», som ville holde på de kulturelle båndene med Danmark etter unionsoppløsningen. De var enige om at det fortsatt skulle være embetsmennene som skulle styre Norge. Welhaven mente at all kunst skulle være på grundig og gjennomarbeidet form, alt annet som ikke hadde en klar funksjon skulle bort. Han var opptatt av dikt skulle følge et bestemt mønster, komposisjonen var viktig. En av hans mest kjente dikt var «Digtets Aand» som handlet om akkurat dette, at det skulle være visse regler når det gjaldt dikt. I sine senere utgivelser ble Welhaven mer opptatt av folketro, norrøn mytologi og sagn. Welhaven døde i 1873 etter å ha utgitt fem bind.

Kilder: 

Andersen, Ø. m.fl. 2013, Signatur 3 norsk vg3 påbygging/studiekompetanse studiebok, 3. utg. Fagbokforlaget, Bergen. 

Mer informasjon: 

https://snl.no/Henrik_Wergeland

https://snl.no/Johan_Sebastian_Welhaven