Naturalismen
Kjennetegn på naturalismen
Naturalismen er en retning innenfor realismen(1875-1890) som
varte fra ca. 1880 til 1890. Det nøyaktige året der naturalismen og realismen
starter er litt unøyaktig ettersom tidsperioden kom til ulike tider i ulike
land. De naturalistiske dikterne i denne perioden var opptatt av å fremheve de
mørke sidene av samfunnet.
I forhold til realistene fra samme periode som mente at
mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger, mente naturalistene at
mennesket heller er preget av sin arv og miljøet man vokser opp i.
For eksempel har den kjente boken «Gengangere» av Henrik
Ibsen noen naturalistiske kjennetegn; En av hovedpersonene i boken; Osvald
Alving, dør som en følge av en nedarvet egenskap han arvet fra faren (å
fornekte livet), her ser man de naturalistiske kjennetegnene med at mennekset
er preget av arv og miljø.
Selve tittelen er også et symbol på de naturalistiske ideene
ettersom ordet “Gengangere” gir en følelse av å aldri slippe fri.
Noen av de mest kjente naturalistiske dikterne er: Henrik
Ibsen, Thomas Hardy og Émile Zola. Spesielt kjent i Norge er Arne Garborg, og
Henrik Ibsens «Gengangere».
Naturalismen preget også bildekunsten og maleriene fra denne
perioden. Kjennetegnene på de naturalistiske maleriene er at de gjerne
fremstiller vanlige folk i vanlige situasjoner, gjerne ute i naturen og borte
fra urbane strøk. Norske malerier var også preget av nasjonalismen ved at man
prøvde å finne ut av hva som var typisk norsk, å finne den norske identiteten.
Dette var relevant fordi det ikke var så lenge siden Norge hadde blitt
selvstendig.
Sentrale personer
Amalie Skram (1846-1905)
Amalie var en av periodens få kvinnelige forfattere. Hele
forfatterskapet hennes besto av naturalistiske tekster. Mange av tekstene
hennes kritiserer samfunnet og tar opp tabubelagte temaer. Hovedtemaene hennes
var dobbeltmoral, kvinneundertrykkelse og fattigdom. Hun debuterte med Constance Ring i 1885. Boken handler om
seksualitet og reagerer på tidens erotiske virkelighet forbundet med
ekteskapet. Dette er et typisk samfunnskritisk tema som var vanlig innenfor
naturalismen.
Émile Zola (1840 - 1902)
Émile Zola begynte sitt forfatterskap med å skrive lett
romantiske bøker, men etter innflytelse av Claude Bernard ble han inspirert til
å forme grunnidéene til naturalismen. Han var særlig kjent for å redusere hovedpersonenes handlinger i bøkene hans til instinktreaksjoner. Han mente at de psykologiske fenomenene som skjer når man tenker kunne bli forklart med det fysiske i kroppen. Dette gjorde at han ble sett på som materialistisk og uten troen på gud.
Arne Garborg (1851-1924)
Arne Garborg er en norsk naturalistisk forfatter. Han er
særlig kjent for romanen “Fred” der
hvor han beskriver en religiøs mann som sliter med troen sin. I boken er
mennesket beskrevet som et tungt folk som grubler og sliter, men tilslutt
slutter seg til gud. Dette er typisk naturalistisk der hvor ting er beskrevet
som de er, og at de mørke sidene av samfunnet er fremhevet (det at folk sliter
med troen sin).
Flere av bøkene til Garborg er preget av temaet religion og
konfliktene rundt det, grunnen til dette er at hans egen far hadde en religiøs
krise der hvor han endte opp med å ta sitt eget liv, dette preget resten av
Garborgs liv og forfatterskap.
Thomas Hardy (1840 - 1928)
Thomas var en av de mer kjente forfatterne fra den
naturalistiske perioden. Han skrev bøker med preg av flere tidsperioder, blant
annet romantikken, realismen og naturalismen. Blant de naturalistiske bøkene
han skrev finner vi en av de mest kjente bøkene fra denne perioden; Tess of the d'Urbervilles.Boken ble tatt imot med mye kontrovers da den ble gitt ut, spesielt på grunn av at den utfordret de seksuelle moralene i den dagens viktorianske England.
Naturalistisk kunst
Den naturalistiske tenkemåten var ikke bare tydelig å se i
litteratur, den var også tilstede i kunst og malerier. For de naturalistiske
kunstnerne var det særlig viktig å dra frem livets dagligdagse sider, spesielt
det mindre hyggelige i livet. Typisk i naturalistiske malerier er at de tar
naturen som hovedfokuset sitt og prøver å få så mange detaljer inne i bildet
som overhodet mulig.
Et av de mer kjente naturalistiske maleriene i Norge er “En Bondebegravelse” av Erik Werenskiold.
Her ser man en bondefamilie som samles rundt en grav. Dette
er et veldig godt eksempel på Naturalismen ettersom dette viser den mørke siden
av livet (døden og sorg), men samtidig at dette er en dagligdags ting som skjer
hver dag (lite høytidelig, virker som det bare er en liten seremoni).
Kilder:
●
Naturalismen, https://no.wikipedia.org/wiki/Naturalismen,
sist endret 5.1.2016 Naturalismen, https://en.wikipedia.org/wiki/Naturalism_(literature),
sist endret 7.1.2016
●
Andresen, Ø. M.fl. 2013, Signatur 3 Påbygging/Studiekompetanse Studiebok, Fagbokforlaget
Vigemostad & Bjørke AS, Bergen.
Mer informasjon:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar