Opplysningstiden - Tor og Eirik

Opplysningstiden

Som resultatet av barokkens konflikter med mennesket og religion, med litt hjelp fra banebrytende oppdagelser skjedde det en drastisk endring i samfunnet på 1600-tallet. De stadig nye revolusjonerende oppdagelsene skapte en optimisme om at vitenskap og fornuft var den rette veien for å endre verden. Denne bølgen av nytenkning blomstret i Vest-Europa, spesielt i England og Frankrike. Flere berømte filosofer sto i spissen av denne bevegelsen. Disse filosofene blir ofte referert til som opplysningsfilosofene. Noen av opplysningsfilosofene som spesielt skilte seg ut var Voltaire i Frankrike og Jonathan Swift i England. Tankene og ideene som oppsto i samfunnet under opplysningstiden endret samfunnet på utallige måter. Både den amerikanske og den franske revolusjonen var inspirert av opplysningstidens ideologier.

Litteratur

Litteraturen under denne tidsperioden var i stor grad inspirert av opplysningsfilosofene og ideologiene i samfunnet. Innholdet i litteraturen var preget av frihet, fornuft, framskritt, troen på at mennesker kan endre samfunnet, kritisk tenkning og politisk revolusjonerende tanker, mens formen var preget av en struktur, klarhet og orden. Under opplysningstiden ble det en økt kjærlighet for fremmede kulturer, skikker og landskap. Dette gjenspeilet seg også i litteraturen ved blant annet Jonathan Swifts roman Gullivers reiser (1726). Under opplysningstiden ble også satire mer utbredt på grunn av evnen til å subtilt kritisere ømfintlige konflikter i samfunnet . Gjennom denne typen litteratur ble myndigheter og religiøse autoriteter kritisert ved bruk av humor, ironi og overdrivelse. Nå kjempet mange forfattere mot undertrykkelse og religiøs påvirkning i samfunnet. I Gullivers Reise tar Jonathan Swift opp konflikter i samfunnet i de forskjellige samfunnene hovedpersonen Gulliver besøker ved hjelp av satire.

Opplysningsfilosofene

Opplysningsfilosofene hadde en sentral rolle for opphavene til opplysningsideologiene og for mange av hendelsene som tok sted under opplysningstiden. Mange av opplysningsfilosofene forkynnet sine ideer på forskjellige måter, men det var vanlig at opplysningsfilosofene fremmet ideene sine i litterære verk.

Voltaire

Voltaire (1694 - 1778)

Gjennom sitt liv dannet den franske filosofen Voltaire et nokså omfattende forfatterskap. Som forfatter skrev han i mange ulike former, deriblant dikt, noveller og vitenskapelige verker. Mange av Voltaires verker ble stemplet som kontroversielle på grunn av hans kritikk mot de juridiske, religiøse og sosiale forholdene i Frankrike. I hovedsak var verkene til Voltaire preget av troen på at fornuften var den rette veien for å skape en harmonisk og lykkelig verden. Voltaires tanker og ideer hadde stor innflytelse på den franske revolusjonen.

Rousseau (1712 - 1778)

Den franske filosofen og forfatteren; Jean-Jacques Rousseau var også en sentral person innenfor opplysningstiden. Flere av hans verker nådde stor suksess. I hans verk «Discours sur les sciences et les arts» hevdet Rousseau at mennesket av naturen var godt, men ble påvirket av kulturen.

Diderot (1713 - 1784)

Denis Diderot var en fransk filosof og forfatter. I 1751 begynte Diderot å gi ut, sammen med Jean Le Rond d’Alembert en stor ordbok over vitenskap, kunst og håndverk, også kaldt en Encyklopedi. Hans verk blir kaldt for den store franske Encyklopedien og det totale verket besto av 17 bind med totalt 75 000 oppslagsord. Den store franske Encyklopedien viser til selve hjertet av opplysningsfilosofien fordi en vitenskapelig ordbok uten sensur var banebrytende på denne tiden. Encyklopedien strålte av ideene om frihet, likhet, toleranse og trykkefrihet, som var selve grunnlaget for opplysningsfilosofien. Derfor blir den store franske encyklopedien karakterisert som opplysningstidens fyrtårn.  

John Locke

John Locke er en av de store navnene innenfor politisk tenkning. I hans hovedverk «An Essay Concerning Human Understanding» hevdet han at mennesker ikke har noen medfødte ideer. «Ved fødselen er mennesket et uskrevet blad» er et kjent sitat av John Locke. Med dette sitatet mente han at alle mennesker er født like.

Mot slutten av opplysningstiden

På midten av 1800-tallet begynte mange forfattere å føle seg begrenset til å vise til følelser i sine verk på grunn av opplysningstidens rasjonelle syn. De lengtet etter å skrive med lidenskap og på slutten av opplysningstiden vokste det frem en lidenskap for følelser som satte grunnlaget for romantikken.