Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken er Norges svar på den europeiske romantikken, der
menneske begynte å interessere seg for nasjonal kultur, og begynte å tenke på
hva folket hadde til felles. Denne bevegelsen var en kulturhistorisk periode
etter 1800 i Europa. Det startet først i Tyskland og spredte seg til Norge, den
tankegangen dominerte her i perioden fra 1830 til 1850. I den perioden prøvde
menneske å markere hva var det som var spesielt med lands kultur, natur, språk
og historie. Det var en sentral idé i nasjonalromantikken som var at hvert land
hadde sin “folkesjel” og den sjelen viste seg i kulturen og tradisjoner til
landet.
Grunnen til at nasjonalromantikken tanker hadde en stor innflytelse i
Norge var fordi nasjonalfølelsen var sterk etter 1814, det var et stort ønske
om å danne en norsk og selvstendig kultur etter at Norge hadde fått sin
selvstendighet.
Karakteristisk med
nasjonalromantikk litteratur:
Innhold
|
|
|
|
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland ble født 7. juni i 1808 i Kristiansand og døde 12. juli i 1845.Han er en Norsk dikter, folkeopplyser, og forkjemper for jødenes sak. Henrik Wergeland var sønnen til Nikolai Wergeland en representant av den grunnlovgivende forsamlingen i 1814. Familien hans flyttet seg til Eidsvoll da han var 9 år gammel og brukte sine minner fra dette stedet i sine verker. I 1819 startet han på katedralskolen i hovedstaten, hvor han studerte teologi. På sine verker brukte han en idealkvinne som han kalte Stella.Stella var basert i alle jentene han ble forelsket i. Hun er sentralskikkelsen i Digte. Første ring.
Hovedverker:
·
“Skabelse n, Mennesket og Messias”
·
For
Almuen og for Arbeidsklassen—“Steinbrytervise”, “Nisser og
Dverge”.
Eksempler
på virkemidler:
Bruke besjeling – trær og blomster levde og, dyr
og plater talte.
I diktet “Til min Gyldenlak” skriver han til den
lille blomsten som står ved sykesenga.
Johan Sebastian Welhaven
Johan Sebastian Welhaven ble født i Bergen i 1807, men flyttet til Kristiania som student. Han var sønn av en prest og var elev ved Bergens katedralskole før han flyttet til Kristiania for å studere teologi. Welhaven fullførte ikke teologistudiene, men han ble senere professor i filosofi. Welhaven ble medlem av studentpartiet «Danomanene», også kalt «Intelligenspartiet», som ville holde på de kulturelle båndene med Danmark etter unionsoppløsningen. De var enige om at det fortsatt skulle være embetsmennene som skulle styre Norge. Welhaven mente at all kunst skulle være på grundig og gjennomarbeidet form, alt annet som ikke hadde en klar funksjon skulle bort. Han var opptatt av dikt skulle følge et bestemt mønster, komposisjonen var viktig. En av hans mest kjente dikt var «Digtets Aand» som handlet om akkurat dette, at det skulle være visse regler når det gjaldt dikt. I sine senere utgivelser ble Welhaven mer opptatt av folketro, norrøn mytologi og sagn. Welhaven døde i 1873 etter å ha utgitt fem bind.
Kulturstriden
Henrik
Wergeland og Johan Sebastian Welhaven sto for Norges første kulturstrid, der de
begge hadde sine egne partier som støttet dem. Striden mellom dem handlet om
den nye Norske nasjonen skulle utvikle seg og hvordan diktingen skulle være.
Wergeland sitt parti, «patriotene», mente at Norge måtte skape sitt eget språk
og sin egen litteratur, løsrive seg fra Danmark. Welhaven sitt parti,
«danomanene», mente det motsatte og hadde troen på å holde på det danske
skriftspråket. Welhaven mente som tidligere nevnt at diktningen skulle
bearbeides nøye og være skrevet i bunden form, men Wergeland mente at dikt
skulle skrives i det øyeblikket man fikk inspirasjon og at frie vers var
positivt. Det er kanskje derfor Wergeland utga totalt 23 bind, mens Welhaven
bare utga 5. Wergeland mente at litteraturen skulle frigjøre menneskene, men
Welhaven mente at den skulle forbedre menneskene. Welhaven romantiserte bøndene
i lyrikken sin, men Wergeland ville opplyse dem slik at de kunne bli frie.
Kilder
og lenker med mer informasjon
Andersen, Ø. m.fl. 2013, Signatur 3 norsk vg3 påbygging/studiekompetanse studiebok, 3. utg.
Fagbokforlaget, Bergen.
https://snl.no/Henrik_Wergeland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar