Hvordan overkomme skrivesperren - Eirik

Hvordan overkomme skrivesperren 

Har du noen gang sittet på tentamen, skrevet 100 ord, for så å sitte 4 timer, uten å skrive noe som helst? Du er ikke alene. Skrivesperre er et problem mange sliter med. Skrivesperren er kanskje mest problematisk under en tentamen eller en eksamen. I en slik situasjon kan du ikke fortsette på teksten neste dag. Da er det viktig å kunne overkomme skrivesperren. Det er heldigvis ikke umulig å overkomme skrivesperren, men for å overkomme skrivesperren må vi først vite hvordan den oppstår.

Hvorfor oppstår skrivesperren? 

Skrivesperre kan ha mange årsaker. Det kan være tidspress, mangel på ideer, dårlig dagsform eller generelt stress fra hverdagen. Som du kanskje legger merke til er alle disse årsakene psykologiske, men de er fortsatt overkommelige. Det er viktig å innse at desto mer en tenker på skrivesperren, desto mer problematisk blir den. På en eksamen har du kun en ting å tenke på. Selve oppgaven!

Oppsummert så er årsakene til skrivesperren psykologiske og det er ingen andre enn deg selv som holder deg tilbake. 

Hvordan overkomme skrivesperren?

Skrivesperre kan ha mange forskjellige opphav, og det er dessverre ikke en generell løsning for alle tilfeller. Alle er forskjellige. Det er derfor opp til ethvert enkelt individ å ta tak i dette problemet på egenhånd. Enkelt forklart overkommer man skrivesperren, ved å fjerne hindringene som forårsaker skrivesperren. Dette kan for eksempel være å redusere stress eller å være bedre forberedt. Som sagt, må hvert enkelt individ finne sin egen hindring og overkomme denne.

Ulike teknikker for å overkomme skrivesperren

Det finnes heldigvis flere teknikker som du kan eksperimentere med, dersom skrivesperre er et problem for deg. Det kan hende disse teknikkene ikke fungerer for alle, men ved prøving og eksperimentering, kan man i alle fall lære.

  

Ikke planlegg slutten

Ofte når man skriver en tekst, gjerne en novelle, kan det være lett å planlegge slutten først. I teorien høres dette smart ut, men ved å gjøre dette kan teksten ofte ende opp alt for kort. Når man planlegger slutten først, fokuserer man alt for mye på å komme i mål og dette resulterer som sagt i en kortere tekst. Ha dette i bakhodet dersom du skal skrive en tekst med handling.

 Skrive disposisjon

Det å skrive disposisjon er ofte viktigere enn man tror. Ved å ha en utdypende oppskrift på teksten som skal skrives, klarer man å ivareta orden, slik at man ikke glemmer viktige elementer underveis. Disposisjon er også med på å sørge for at teksten har en bra struktur.

Skrive uten å tenke

Ofte når man skriver, kan man ende opp med å tenke for mye. Man overtenker som regel rettskriving og struktur, slik at man glemmer å tenke på innholdet. Resultatet av dette kan være at man glemmer hva som skal skje i teksten, og dermed kommer man ingen vei. Det er selvfølgelig viktig å tenke på form, men alt til sin tid.

Skriv mer utdypende

Hadde berømte forfattere vært rett på sak, hadde romanene deres vært 5 sider lange. Det er selvfølgelig en grunn til at de legger til såpass mye ekstrainformasjon. Utdypende skildringer og dialoger er med på å skape er viktige elementer som er med på å skape et større visuelt og intellektuelt bildet til leserne. Så dersom du sitter bom fast, skriv mer om det lille. 

Arnulf Øverland

Ole Petter Arnulf Øverland var en Norsk forfatter, lyrikker og riksmålsmann som levde fra 1889 til 1968.  Han var en sentral lyrikker under første og andre verdenskrig. Han ble født i Kristiansund, men flyttet til Bergen samme året som han ble født og hadde store deler av sin oppvekst der. I 1910 sløyfet han navnet Ole Petter og ble fra da kjent som bare Arnulf Øverland. 

Han publiserte sin første diktsamlingsbok i 1911 som het «Den ensomme fest». Samme dag som boken ble utgitt ble han lagt inn på sykehus med tuberkulose. De første diktsamlingene hans solgte dårlig, og inntektene hans fikk han fra journalistisk virksomhet. Han jobbet for avisene «Ukens Revy», «Verdens Gang» og «Arbeiderbladet». 

Mot slutten av første av første verdenskrig markerte han seg politisk som sterkt tyskvennlig. Arnulf i liket med mange andre mente at Versailles-traktaten var urettferdig ovenfor Tyskland. Etter denne episoden ble han svært venstre politisk aktiv og en svært radikal mann. Han ble medlem av den kommunistiske akademikerorganisasjonen (KAO). Han skrev for det meste sosialistiske agitasjonsdikt og passet på rettighetene til skribenter i sitt arbeid.

Samtidig som han var politisk aktiv hadde han også tid til å dikte. Det var også under den perioden han var politisk aktiv at han skrev sine mest kjente dikt. Han skrev diktsamlinger som «Brød og vin» og «Hustavler». Disse diktene ble kjent for å være noen av de ypperste sentrallyriske diktene han skrev. Han skrev ofte om naturstemninger, selvransakende og kjærlighet, men diktene endte ofte i ensomhet og en trengsel om å kunne klare å nå frem til andre medmennesker. Han skrev enkelt, men av store ord som treffer bra. Hans mest kjente og antifascistiske dikt ble publisert i 1937 av  og heter «Du må ikke sove». Det er en advarsel om det som kommer til å skje de neste årene i Europa. Han nevner til og med Hitler ved navn. «Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådsvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål!»

Øverland visste at andre verdenskrig kom til å skje. Han gikk til krig med sine ord mot nazismen. Han skrev en rekke antinazistiske dikt blant annet diktet «Til Kongen». Det var ett dikt hvor han skriver at kongen holdt sitt ord om Alt for Norge, og at Kongen ikke ville hørt på en klasse, men nasjonen i sin helhet, «…/Du hørte ingen klasse, / men hele folket til!» Etter en periode med diktning i en leilighet i Oslo fikk Gestapo (tysk politi) tak på Øverland og hans distributør og samboer Margrete Aamot. Etter en periode i Grini fengsel, ble de begge sendt til hver sin konsentrasjonsleir i Tyskland. 

I 1945 da krigen var slutt ble de hentet av Røde Kors og fraktet tilbake til Sverige før de flyttet hjem til Norge. Under hele sitt opphold i Tyskland skrev han dikt som sammen året krigen avsluttet ble publisert sammen med andre motstanderdikt samlingen Vi overlever alt. Det ble solgt 50 000 kopier første året av denne samlingen. Etter 5 år med krigsdikt ble han nå sett på som en nasjonalhelt i Norge.

Kilder:

https://nbl.snl.no/Arnulf_%C3%98verland, hentet 29.04.16

https://snl.no/Arnulf_%C3%98verland, hentet 29.04.16

http://www.barnasrett.no/Dikt/du_ma_ikke_sove.htm, hentet 29.04.16

Postmodernismen

Postmodernismen - en normløs retning 
Postmodernismen etterfølger modernismen som en tidsepoke innen kunst og litteratur, og kan sies å være en forlengelse eller reaksjon på denne epoken. Menneskene har mistet troen på en ideologi, og er skeptiske til vitenskapen. Dette fører til en normoppløsning av form og innhold, innenfor arkitektur, kunst og litteratur. Vi skal videre i dette blogginnlegget se på hvordan denne normløse innstillingen påvirker litteraturen i det postmodernistiske samfunnet, i Norge og resten av verden.

Hva er postmodernisme? 

Postmodernismen defineres i Oxford Dictionaries som en stil fra sent på nittenhundretallet, innen kunst, arkitektur og samfunnskritikk. Den avviker fra modernismen og har en generell mistillit til store teorier og ideologier. Du kan lese hele definisjonen ved å klikke her.

Postmodernismen stiller ikke krav ved form og innhold

Som sagt omtales postmodernismen som en epoke der man er kritisk til vitenskap, teknologi og ideologier. Det gjør at sannhet blir individuell og relativistisk, og med det forsvinner krav til form og innhold. Postmodernismen blir dermed beskrevet som normløs. Alle løsninger og svar er like riktige hvis de fungerer for den enkelte. Postmodernismen startet først på 1950/1960-tallet, innen arkitektur, og senere innen kunst og litteratur. Det er vanskelig å finne korte og presise beskrivelser av postmodernismens kjennetegn, og definisjonene er mange og sprikende. Det postmodernistiske samfunn preges av at vi lever i en medievirkelighet som bombarderer oss med inntrykk. Mange kunstnere og forfattere er kritisk til hva dette gjør med oss.

Jean-Francois Lyotard

Postmodernismen defineres også av den franske filosofen og litteraturkritikeren Jean-Francois Lyotard (1924-1998) i hans bok La condition postmoderne: rapport sur le savoir. Lyotard vektlegger to kjennetegn: "Mistillit til grunnleggende sivilisasjonsfortellinger og en økt bevissthet om språkets betydning i dannelsen av våre forestillinger om sannhet". [1]

Postmodernisme i kunsten: 

I kunsten finner vi det postmodernistiske uttrykk i stadig vekslende stiler der det fullkomne er byttet ut med det utforskende, innovative, søkende og ironiserende. Alt er lov, og det finkulturelle og det masseproduserte lever side om side. Gamle og nye elementer blir brukt sammen. Innenfor arkitekturen prøver den postmodernistiske byggekunsten å frigjøre seg fra etterkrigstidens ensretting. Vi finner ingen ensartet stil, men på samme måte som innen annen kunst, tar den i bruk deler fra ulike tidsepoker. 

Om du klikker på bildet under kan du lese mer om postmodernisme i kunsten:

Postmodernisme i litteraturen: 

Postmodernismen ser vi i litteraturen fra 1980 og utover. Ett fellestrekk ved litteraturen i den postmodernistiske perioden er metafiksjon, det vil si at litteraturen kommenterer seg selv og sitt opphav, og bruker ironi eller parodi. Vi ser også at det ofte bringes inn andre tekster i teksten [2]. Den postmodernistiske litteraturen eksperimenterer med form og innhold, og kan virke uten røtter og normer. Grensene mellom fiksjon og virkelighet virker utydelige. Formen er ofte leken og frodig, med en minimalistisk stil der alt er lov. Det postmodernistiske menneskets skepsis til tro og ideologier, til vitenskapens svar og teknologiens fremskritt, kommer til uttrykk i individuelle og små fortellinger, i motsetning til allmenngyldige sannheter og de store fortellingene. 

Verden: 

Paul Auster og Umberto Eco trekkes ofte frem som representanter for postmodernistisk diktning på 1980-tallet, men allerede på 1940-tallet var det litteratur med klare postmodernistiske trekk (eks. Jorge Luis Borges). Umberto Eco, italiensk forfatter og professor, har skrevet flere verk som er eksempler på den postmodernistiske teori om hypertekstualitet. Begrepet hypertekstualitet handler om hvordan alle litterære verker forholder seg til hverandre og deres fortolkning. Dette er som oftest brukt i digital litteratur, hvor man kan lese på kryss og tvers via lenker og henvisninger. I bøker kan tekstbokser og fotnoter gi samme opplevelse. I aviser brukes ulike innstikk på sidene slik at du kan lese stoffet i den rekkefølge du ønsker.  

Paul Auster, forfatter fra New York, anvender også den postmodernistiske teknikken intertekstualitet, der det henvises til andre tekster. Han viser til egne bøker og lar karakterer fra egne bøker dukke opp som biroller. Han anvender i tillegg allusjoner til annen litteratur.

Norge: 

I Norge regnes postmodernismen i litteraturen fra 1980-årene, og kjennetegnes av det samme som i den internasjonale litteraturen. For å forstå hva som påvirker den postmodernistiske litteraturen i Norge, må vi se på hva som kjennetegner samfunnet: 

Norge er i epoken en del av "flimmersamfunnet". Alt skjer raskt og fokus skifter ustanselig. Idealet for språkbruk i bøker influeres av den skiftende og oppbrutte språkformen i de nye mediene, som i reklame og i musikkvideoer. Man "stjeler" fra andre, blander stiler og setter delene sammen på nye måter. Tidligere perioder har hatt sin egen stil, mens postmodernismen er en blandingsepoke. Språkleken er ofte like viktig som selve innholdet.

Doppler av Erlend Loe, Cappelen, 2004

  

Jon Fosse og Erlend Loe er kjent som representanter for den postmodernistiske diktningen i Norge. Deres diktning kjennetegnes av vanlige menneskers leting etter mening, og samtidig bruk av en minimalistisk stil. Erlend Loe, født 1969, har en underfundig, humoristisk og naivistisk stil. I romanen Doppler skriver han samfunnskritisk om det moderne forbrukersamfunnet. Menneskene i historiene virker retningsløse og naive, men manøvreres med stor kontroll av forfatteren. Se blogginnlegg om Erlend Loe for mer informasjon om forfatteren.

Les mer: 

Blogginnlegg om modernismen

Blogginnlegg om Erlend Loe

Postmodernisme i kunsten 

NDLA + video om postmodernisme i kunsten

Kilder: 

Noter: 

[1] Røssaak, E. 1998, "Hva skjedde med postmodernismen?", Aftenposten, http://tux1.aftenposten.no/bakgr/981110/kronikk.htm, 24.04.2016.

[2] Skei, H. Sist endret 14.10.2015, "Postmodernisme: litteratur", https://snl.no/postmodernisme%2Flitteratur, 21.04.2016. 

Litteraturliste: 

Andresen, Ø. m.fl. 2013, Signatur 3 Påbygging/Studiekompetanse Studiebok, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen. 

Skei, H. Sist endret 14.10.2015, "Postmodernisme: litteratur", https://snl.no/postmodernisme%2Flitteratur, 21.04.2016. 

Nyhus, J. m.fl. ukjent dato, "Postmodernismen", http://ndla.no/nb/node/82932, 22.04.2016. 

"Postmodernismen", mars 2009, ukjent forfatter, http://postmodernisme.trykker.com/postmodernismen/, 22.04.2016. 

Røssaak, E. 1998, "Hva skjedde med postmodernismen?", Aftenposten, http://tux1.aftenposten.no/bakgr/981110/kronikk.htm, 24.04.2016. 

"Postmodernisme", 2006, sist endret 18.04.2016, https://no.wikipedia.org/wiki/Postmodernisme, 25.04.2016. 

"Umberto Eco", 2007, sist endret 07.04.2016, https://no.wikipedia.org/wiki/Umberto_Eco, 25.04.2016. 

Aksnes, M. ukjent dato, "Hypertekstualitet", http://ndla.no/nb/node/68029, 25.04.2016. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Auster 

"Perioden 1980-2000", 2011, ukjent forfatter, http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/1980-2000.html, 25.04.2016. 

"Postmodernism", ukjent dato, Oxford Dictionaries, http://www.oxforddictionaries.com/us/definition/american_english/postmodernism, 25.04.2016. 

Rottem, Ø. m.fl. Sist endret 27.10.2015, "Jon Fosse", https://snl.no/Jon_Fosse, 29.04.2016. 

Nilsen, A. m.fl. Sist endret 07.08.14, "Erlend Loe", https://snl.no/Erlend_Loe, 29.04.2016. 

Bildeliste: 

http://i.imgur.com/OZQzZwC.png - laget 29.04.2016. 

http://i.imgur.com/UzlmMPZ.png - laget 29.04.2016. 

http://e-panastasi.gr/wp-content/uploads/2012/10/lyotard.jpg - hentet 29.04.2016. 

http://postmodernisme.trykker.com/files/2009/03/postmodernisme.jpg - hentet 29.04.2016.

http://bergenbibliotek.no/litteratur/tips-og-nytt/doppler/image - hentet 29.04.2016.