fredag 20. november 2015

Eventyr og folkedikting 1200-1800)

Eventyr og folkedikting #blogg (1200-1800) 

Sammendrag. 
Et kjent eventyrmotiv er hvordan ukjente mennesker fra alminnelige kår som vinner over  personer med ledende posisjoner i samfunnet. Eventyr er enkle fortellinger alle kan forstå. 
I middelalderen var Norge et bondesamfunn og eventyr ble fortalt muntlig om kveldene fra hukommelsen til fortelleren. Det er mulig å finne igjen lignende eventyr verden over som tyder på at de har blitt tatt fra et land og ført videre, men at de har blitt tilpasset kulturen og landet de kom til. 
Eventyr starter med «Det var en gang …» og avsluttes ofte med «snipp, snapp, snute». De er bygd opp rund faste mønstre. Man møter helten som har et mål, som har gode egenskaper og må overvinne en rekke hindringer som kommer ofte i tre prøvelser med stigende vanskelighetsgrad. Eventyr bruker tretallsloven der tallene tre, sju eller tolv går igjen gjennom eventyret. Personene i eventyr er også typer, de forandrer seg ikke, og de er ikke knyttet til noen bestemte steder eller personer. 
Eventyrene blir fortalt kronologisk og ender nesten alltid godt i motsetning til sagaer som ender ofte dårlig. 

Sjangere 
Eventyr 
Eventyrene har hatt pedagogiske og samfunnsbyggende funksjoner. Det ble brukt til å lære folk moralitet som rett og galt, konsekvenser av valg og handlinger, og egenskaper som mot, styrke, trofasthet og nysgjerrighet. Eventyrene kan og ha virket som en folkelig protest mot overmaktene. 
Det er noen spesielle sjangerkjennetegn med eventyr. Det blir ofte brukt tall som tre(tretallsloven), sju og tolv. Fortellingen blir fortalt i en kronologisk rekkefølge, og har faste vendinger. Personene er typer (bare snill / bare ond), og helten med et mål har ofte søsken som er ofte onde kontraster til helten.  
Under eventyr finnes det flere forskjellige typer eventyr, de er: 
Undereventyr, der det skjer noe magisk og overnaturlig, f. eks. "Kvitebjørn Kong Valemon" 
Novelleeventyr, det vil ikke være noe magisk, f eks. "Den sjuende far i huset" 
Legendeeventyr, eventyr med en religiøs undertone, f. eks. "Jomfru Maria som Gudemor" 
Dyreeventyr, fortellinger hvor dyr har menneskelige egenskaper, f. eks. "Hvorfor bjørnen er stubbrumpet" 
Skjemeteventyr, erotiske eventyr eller eventyr som gjør narr av øvrighetspersoner. 
Kunsteventyr, eventyr inspirert av folkeeventyr, men skrevet av navngitt person f. eks. H.C Andersen 

BildeBilde 
Hvorfor Bjørnen er stubbrumpet        Kvitebjørn Kong Valemon - Theodor Kittelsen 

Sagn. 
Sagn forteller gjerne om noe som skal ha skjedd i virkeligheten og kan kategoriseres i 
Overnaturlige sagn der man møter overnaturlige vesen som i eventyr. 
Historiske sagn som handler om spesielle historiske hendelser. 
Opphavssagn som forteller opphavet til spesielle geografiske fenomener. 

Folkeviser. 
Trollviser har sitt utspring i overtro elle norrøn mytelogi. 
Naturmytiske viser er i slekt med trollvisene og handler om menneskenes kam mot magi og trolldomskrefter i naturen. 
Legendeviser har et religiøst innhold. 
Historiske viser handler mer om konkrete historiske personer og hendelser. 
Ridderviser var mer utbredt i Europa enn Norge og handler ofte om lidenskap og ulykkelig forelskelse mellom to personer. 
Skjemteviser var fulle av humor og pussige innfall. 

Asbjørnsen og Moe 
Asbjørnsen var en norsk forfatter, folkeminnesamler, forstmann (En person som var utdannet i skogbruksfag og skogsdrift) og naturviter. Han ble født 15. januar 1812 i Christiania og døde 5. januar 1885.  
Moe var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Født 22. april 1813  Mo i Hole og  27.mars 1882 døde han i Kristiansand. 
De har samlet og skrevet ned blant annet: 
  • Askeladden og de gode hjelperne: Peter Christen Asbjørnsen 
  • Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg: Peter Christen Asbjørnsen 
  • Askeladden som kappåt med trollet: Jørgen Moe 
  • Askeladden som stjal sølvendene til trollet: Jørgen Moe 
  • Bamse Brakar: Peter Christen Asbjørnsen 
  • Bjørnen og reven: Jørgen Moe 
BildeBilde 
Peter Christen Asbjørnsen                    Jørgen Moe.   
   
H.C. Andersen 
H.C. Andersen var en dansk forfatter kjent for sine kunsteventyr. Han ble født 2.april 1805 i Odense. Han døde 4.agust 1875 i København (70 år). 
Noen av verkene hans er:  
  • Piken med svovelstikkene (1848) 
  • Den stygge andungen (1843) 
  • Prinsessen på erten (1835) 
  • Keiserens nye klær (1837) 
  • Den lille havfrue (1837)
  • Tommelise (1835) 
  • Nattergalen (1843)
  • Den standhaftige tinnsoldat (1838) 
HCA by Thora Hallager 1869.jpg

 H.C. Andersen.

Les mer 

Kilder 
Andersen, Ø. M.fl. 2008, Signatur Norsk Vg3 Påbygging/Studiekompetanse, Fagbokforlaget, Bergen 

Bildeadresser. 

torsdag 12. november 2015

Diktanalyse

En diktanalyse er en strukturert tekst som gjør rede for de ulike virkemidlene og temaene som er i et bestemt dikt. Det er også vanlig å gi informasjon om forfatteren og diktsamlingen diktet er hentet fra.

 

Hvordan gjør man det?

Du analyserer diktet
 





En dikt analyse starter med å ta for seg hvem som har skrevet diktet, når det ble utgitt og i hvilken diktsamling det kom med. Det er også vanlig å gi en kort presentasjon av temaet i innledningen.



Deretter kommer man til delen hvor man skal forklare først konkret hva som skjer, og litt mer meningen med diktet, hvordan det er bygd opp, hvilke personer er med og hva slags miljøbeskrivelser man leser. Er det bygd opp etter gammel tradisjonell stil med klar rytme og fasong? Kan du relatere dette med hvilket type dikt det er?



Deretter er det viktig å påpeke ulike lyriske virkemidler brukt i diktet, som besjeling, metaforer eller sammenligninger. Man må også se hvordan dette kan reflektere temaet i diktet og hva forfatteren prøver å si med disse virkemidlene. Et annet typisk virkemiddel er et lyrisk jeg. En jeg-figur i diktet som “forteller” det. Hvem kan denne jeg-figuren være og hvordan relaterer de til temaet i diktet.



Til slutt kommer du til en avslutning hvor du skal oppsummere det du har gått gjennom. Det er veldig viktig at du ikke kommer med noe nytt her. Her skal du også komme med egne refleksjoner, vurderinger og eventuelle tolkninger.
Hvis du ikke forstår teksten kan du bruke skjema under :)



Diktanalyse
1. Innledning
Presenter teksten, forfatter, tittel på diktsamlingen, utgivelsesår.
Presenter kort tema.
2. Motiv
Hva forteller forteller/uttrykker diktet – helt konkret.
3. Virkemidler:
Type dikt
Pronomen
Lyriske virkemidler
Ordvalg/språk
Stemning
Virkemidlene må utdype og poengtere temaet, ta for deg det som er hensiktsmessig:
Moderne eller tradisjonelt dikt? Sentrallyrisk/kampdikt ... Kjennetegn.
Er det noen til stede i diktet - et lyrisk-jeg/et ”du” – hvilken funksjon?
Se etter lyriske virkemidler som besjeling, metaforer, sammenligning, symboler, gjentakelser, kontraster. Utdyp, hvordan fremmer de temaet?
Ordene har betydning – hvilke ord? Klang, bokstavrim …
Uttrykker diktet spesiell stemning/følelser?
9. Konklusjon
Oppsummer, utdyp temaet ut fra virkemidler. Kom med egne refleksjoner.




Oppskriften på analyse av dikt tar for seg:
  • Handling
  • Virkemidler
  • Sjanger
  • Oppbygging
  • Rim og rytme
  • Personer og forteller
  • Miljø
  • Billedspråk
  • Tema og budskap
  • Tolkning