Middelalderen: 500-1500
Europa - tid og samfunn
Middelalderen i
Europa kan deles inn i tre deler, tidlig-, høy og senmiddelalder.
Stendersamfunnet
begynte i høymiddelalderen, på 800-tallet. Det vil si at samfunnet ble delt inn
i klasser, det var i hovedsak tre klasser. De som kriget, de som ba og de som
arbeidet. De som ba, var mennene av kirken, ingen kvinner. De som kriget var riddere,
som forsvarte kristendommen og de svake. Og de som arbeidet var bøndene. Det
var mange stereotyper som sidestilte bøndene med dyr. I tidlig middelalder, var
det mye folkevandring. Dette holdt på fra ca 400-tallet, til vikingtoktene tok
slutt på 1000-tallet. I høymiddelalderen var det stor vekst i handel og
byutvikling, og det ble også større fokus på et bedre statssystem.
I årene mellom
1000-1300, oppstod det tusenvis av nye byer i Europa, to av de mest merkverdige
av disse, var Venezia og Firenze, som mer eller mindre markerte slutten av
Middelalderen. Det latinske alfabetet oppstod også på 1000-tallet.
Norge - tid og samfunn
I
norsk historie kalles siste del av tidlig middelalder for vikingtid og norsk
middelalder startet ikke før ca. 1050. Middelalderen i Norge deles inn i en
fredsperiode, en periode med borgerkriger og en storhetstid. Middelalderen i
Norge var en periode med økende folketall og framvoksende kongemakt og kirke.
Etter at vikingferdene tok slutt fokuserte landets høvdinger mer på å utnytte
landets egne ressurser. Mange flyttet fra Vestlandet til Trøndelag som var mer
fruktbart og derfor mer egnet til å dyrke egen mat. Slutten av vikingtiden
førte også til at det ble mindre kontakt med Island. Kristendommen vokste frem ettersom religionen
ble formelt akseptert i Norge i 1024. En mengde kirker ble bygd, blant annet
Nidarosdomen som er Nordens største middelalderbygning som ble bygget etter
vesteuropeisk mønster. I 1349 ble Norge rammet av svartedauden som førte til at
mellom en tredjedel og halvparten av Norges befolkning døde. Store deler av de
skrivelærde i Norge døde av sykdommen og det fikk store konsekvenser for norsk
litteratur i denne perioden ettersom det var få som kunne skrive. I 1380 kom
Norge i union med Danmark og unionen fikk navnet Danmark-Norge.
 |
| Svartedauden i 1349 |
Norrønt samfunn
Norrøn tid var fra
ca. 700 til 1350 e. kr. og innkapsler vikingtiden. Under vikingtiden var det
mange ættesamfunn i områdene rundt Island og Norge.
I ættesamfunn står
ætten (slekta) nær, og ære og hevn var to sentrale verdier. Hvis to stykker fra
ulike ætter kom i konflikt måtte de slåss til døden for å bevare sin ære.
Kvinner ble ikke sett på som selvstyrende aktører og fikk sin ære fra sin
ektemann eller andre menn i familien sin.
Litteratur i Europa
Middelalderen er kjent for muntlige germanske fortellinger
om guder, helter og overnaturlige skapninger, ridderidealer og høvisk diktning.
Det var fire store forfatterne i middelalderen; Dante Alighieri,
Francesco Petrarca, Giovanni Boccaccio, Geoffrey Chaucer. Dante Alighieri
var fra Italia og skrev bare et verk som het Den guddommelige komedie som
var et visjonsdikt. Francesco Petrarca var en dikter fra Italia som er meste
kjent for diktsamlingen Canzoniere. Giovanni Boccaccio var også fra Italia
og hans mest kjente verk er novellesamlingen Dekameronen og diktet Il Filostrato. Geoffrey Chaucer var engelsk og er kjent for verket Canterbury Tales og diktet
The Book of the Duchess.
Norsk kristen litteratur
Svartedauden
traff Norge i 1349. Folk flest gikk til datidens lærde, prestene, for å bli
kurert. Det førte til at prestene var blant de første som forsvant, og den gang
var de de eneste som kunne skrive i landet. Det betydde at den gammelnorske
litteraturen døde ut og muntlig historiefortelling ble dominerende. På den
måten kom den norske litteraturen nærmere resten av Europa.
Norrøn litteratur
Runer
Runer var
fellesgermanske skrifttegn som senere ble erstattet av det latinske alfabetet.
Ordet "rune" betyr mysterium eller hemmelig viten. Man kan finne
runer på forskjellige objekter, som for eksempel våpenredskaper og
pyntegjenstander i Norge, Danmark og England.
De eldste runene som
er funnet ble laget for 1800 år siden. Runeskriftens første bruk var i
Sør-Skandinavia og spredte seg videre opp til Norge, men det ble også tett i
bruk rundt Svartehavet, der biskop Wulfila. Han tok opp noen av runene i det
gotiske alfabetet.
 |
| Runer |
Sjangre i norrøn skriftkultur
Kvad var
forskjellige typer dikt som ble skrevet med det latinske alfabetet.
Skaldekvad
eller dróttkvætt som det ble kalt på norrøn tid, var høytidelige dikt som
ble framsagt til kongen (drotten). Skalden, eller
dikterens, jobb var å dikte, dokumentere og gjenfortelle historier om kamper og
heltemodige hendelser. Skalden hadde ikke bare en høy posisjon i samfunnets
øyne, men også hos høvdingene og kongene. Det var ikke sjelden at skaldene var
med i krigene for å kunne videreføre historien.
Håvamål
er en viktig tekst om moral fra Norrøn tid. Det betyr "Den høyes
tale" og er en samling av 164 strofer som om etikk og lærdom.
Mer info:
Kilder:
- Signatur 3 Norsk påbygging/studiekompetanse studiebok - Øyvind Andresen, Unn Liestøl Larsen, Ingvild Holen, Åse Lill Kimestad, Sigrund Wergeland - Fagbokforlaget - 2013
- Historie VG3 Påbygging – Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen, Svein A. Aastad – CAPPELEN DAMM AS – 2008
- https://snl.no/Norges_historie - 24/09/2015
- https://snl.no/runer [24.09.15]
- https://no.wikipedia.org/wiki/Skaldekvad [24.09.15]
- https://no.wikipedia.org/wiki/Norr%C3%B8n_litteratur [24.09.15]
- https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_litteratur#Kristen_middelalder_-_1350-1500
- https://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen#H.C3.B8ymiddelalder [24.09.15]
Bildekilder:
- http://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/w2/pe/peststortbredde.jpg
- http://www.odins-gift.com/images/class/asrune5.GIF
