Retorisk analyse
Ordet retorikk kommer fra et gresk ord som kan oversettes til “læren om talekunsten”. For å kunne få flertallet på sin side er det viktig å være en god taler med evne til å overbevise, og for å få til det kan man bruke en rekke forskjellige retoriske virkemidler. En retorisk analyse viser hvilke virkemidler som er blitt brukt og hvordan de påvirker mottakeren.
 |
| Filosofen Aristoteles |
Appellformene
Filosofen Aristoteles skrev en lærebok om retorikk hvor han blant annet identifiserte tre forskjellige typer retoriske appellformer. For å kunne analysere retorikk er det viktig å forstå disse appellformene og hvordan de påvirker mottakeren. Under følger en forklaring på de tre appellformene.
Etos
For at noen skal tro på det avsender sier eller skriver må de enten ha tillit til at avsender på forhånd eller de må opparbeide tillit på grunnlag av det som blir sagt eller skrevet. Vi tror lettere på en påstand om den blir presentert av en person vi har tillit til. Hvis vi ikke kjenner til avsender, må teksten selv skape denne tilliten. Teksten må være godt skrevet, velformulert og argumentere godt for at vi skal tro på budskapet til avsender. Om det virker som en tekst er skrevet av en høyt utdannet person med godt ordforråd og god rettskriving er det lettere å tro på budskapet
Patos
Om en tekst eller tale påvirker følelsene til mottakerne blir de lettere engasjert i budskapet. Hvilken sinnstemning som passer avhenger veldig av budskapet til teksten og hvem målgruppen til teksten er. En reklame for Redd Barna ønsker å vekke skyldfølelsen vår for å få oss til å gi penger, mens en reklame for en fornøyelsespark skal vekke følelser som glede og lengsel (etter spenning).
Logos
For å overbevise andre om at du har rett er den en god idé å komme med fornuftige og rasjonelle argumenter som høres korrekte ut. Argumentene må begrunnes godt og de må kunne kontrolleres i ettertid. Fakta som er dokumentert og kan kontrolleres virker overbevisende for mottakerne. Om faktaene er korrekt, styrker det også avsenders etosappell.
Virkemidler
Det er mange retoriske virkemidler som kan bli brukt til å skrive gode tekster eller taler. Når vi analyserer retorikk leter vi etter disse virkemidlene og analyserer hvordan de påvirker teksten.
Metafor
Du har kanskje hørt om “skogens konge” altså elgen? Vi vet alle av elgen ikke faktisk er skogens konge, men “skogens konge” er en metafor for elg. Hvorfor elgen blir kalt “skogens konge” er vanskelig å si, men det henger sannsynlighvis sammen med at elgen er et av skogens største dyr. Metaforer er en sammenlikning hvor vi ikke bruker sammenligningsordet og betydningen av ordet overføres til et annet. Et annet eksempel på en metafor kan være “Hun var engelen som lyste opp rommet”.
Kontrast
Kampen mellom det gode og det onde er et klassisk eksempel på en kontrast. En kontrast er når to motsetninger (eller flere) blir satt opp mot hverandre. Det kan for eksempel være antonymer, farger eller typer som settes opp mot hverandre og det brukes ofte til
å tydeliggjøre innholdet i en tekst eller tale. Når to motsetninger blir satt opp mot hverandre kan det også skape sympati eller antipati.
Gjentakelse
For å få budskapet til å virke meningsfullt kan gjentakelse bli brukt. Martin Luther Kings jr gjentok “I have a dream” hele ni ganger i løpet av hans berømte tale “I have a dream”. Akkurat som repetisjon er viktig for å lære noe i et fag, er gjentakelse viktig for at mottakeren skal legge merke til budskapet i en tekst eller tale.
Ironi
Ironi er et bra virkemiddel for å forsterke sitt syn ved å si det motsatte. Når man sier noe, men egentlig mener noe annet (ofte det motsatte) bruker man ironi. Det kan være vanskelig å bruke ironi som virkemiddel ettersom mange sliter med å forstå det. Et eksempel på bruk av ironi i dagligtalen er “Fint vær i dag”, når det er dårlig vær.
Vise til parallelle eksempler
Å vise til tilfeller hvor det samme har skjedd før kan være et godt logisk argument som gir mening for de fleste. Slike parallelle eksempler appellerer til fornuften til mottakerne (patos). Dette kalles å vise til parallelle eksempler.
Hyperbol
“Jeg lo meg ihjel” er en overdrivelse. Overdrivelser forutsetter at mottakeren ikke tar det bokstavelig, men forstår budskapet ut fra sammenhengen. I dette tilfellet betyr det bare at personen hadde seg en god latter, men døde åpenbart ikke. Overdrivelser inneholder ofte også en kontrast, f.eks. “Hun var fryktelig pen”. Bruk av overdrivelser i retorikk kalles ofte hyperbol.
Kairos
En tekst eller tale som fungerer bra i en situasjon, er kanskje ikke like bra i en annen. Kairos handler om å velge rett øyeblikk og situasjon til teksten. Den vitsen som slo an i vennegjengen er kanskje ikke like morsom rundt middagsbordet med familien. Det blir også kalt kontekst eller timing.
Aptum
Det er viktig å uttrykke seg passende og bruke et språk som passer målgruppen og sammenhengen. Dette er blant annet med på å styrke avsenders etos ettersom et godt, “velutdannet” språk gir et inntrykk av at avsender er intelligent (og derfor vet hva han/hun snakker om). Hvilket språk som er passende varierer fra situasjon til situasjon og det er ingen fasit til riktig språkbruk.
Retoriske spørsmål
Som regel stiller vi spørsmål fordi vi ønsker et svar, men med noen spørsmål er svaret gitt. Slike spørsmål kalles retoriske spørsmål og de er spørsmål som ikke har til hensikt å få noe svar. Det er et godt virkemiddel for å få mottakeren til å tenke selv og for å få mottakeren til å komme frem til en egen konklusjon (som er lik avsenders). Retoriske spørsmål rettes ofte mot følelsene (patos) til mottakeren. Et eksempel på retorisk spørsmål kan være “Er du dum?” eller “Ville det ikke vært lurt å redde verden før den går under?”
Oppbygning
Innledningen til analysen burde fortelle litt om avsenderen og hvem målgruppen til teksten er. Det kan også være lurt å nevne hvilken sjanger teksten er og i hvilken sammenheng den har blitt brukt.
Hoveddelen burde fortelle om de viktigste synspunktene til avsenderen og hva hensikten med teksten er. Hva prøver avsenderen å oppnå? Videre burde hoveddelen fortelle om oppbygningen til teksten og hvilke virkemidler som har blitt brukt. Her er det viktig å bruke fagbegreper (se Virkemidler) og tolke hvilken effekt virkemidlene har på teksten. Hoveddelen burde også fortelle om bruken av appellformene (se Appellformene) og hvordan de påvirker mottakeren. Når virkemidlene blir analysert bør virkemidlene knyttes opp mot appellformene for å vise hvilken effekt virkemidlene har.
Avslutningen skal vurdere om teksten fungerer etter hensikten. Fungerer de virkemidlene avsender har valgt? Treffer avsender målgruppen med teksten? Fungerer teksten i den konteksten den står i?
Les mer:
Kilder
Andresen, Ø. m.fl. 2013, 3. utg. Signatur 3 Studiebok, Det norske Samlaget, Bergen
-
-
-
-
-
-
